Helg

Kommer i fred

Årets fredsprisutdeling blir den siste uten fredsforsker Henrik Syse. Fra nyttår trer han inn i Nobelkomiteen, der det kan bli bråk og lederskifte. Men Syse lover å oppføre seg med andakt og ro.

Hvem: Henrik Syse, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO)

Hvorfor: Nobels fredspris, nytt komitémedlem

Årets fredsprisutdeling blir den siste uten fredsforsker Henrik Syse. Fra nyttår trer han inn i Nobelkomiteen, der det kan bli bråk og lederskifte. Men Syse lover å oppføre seg med andakt og ro.

- Du kommer vel til å følge årets fredsprisutdeling med enda større interesse enn vanlig, nå som du skal inn i Nobelkomiteen?

- Det kommer sikkert til å bli en flott utdeling, og jeg skal følge godt med og lytte til talen og alt sammen. Men akkurat da er jeg på en konferanse som jeg har påtatt meg for min arbeidsgiver, PRIO, så jeg kan ikke delta på selve seremonien. Selv om jeg er invitert.

- Så du ble invitert til årets fredsprisutdeling selv om du egentlig ikke tiltrer før etter nyttår?

- Ja, jeg fikk en innbydelse fra Nobelinstituttet, «som nytt medlem i komiteen», det var jo veldig stas, da. Men dessverre, jeg må nok stå over denne gangen. Neste år skal jeg nok vite å holde av dagene. Uansett er jeg spent på selve utdelingen, det er virkelig to spennende og flotte mennesker som har fått prisen. (Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi, red.anm.). Ja, det må jeg vel kunne si, uten dermed på noen måte å uttrykke noen sterke meninger om prisen før jeg har trådt inn i komiteen.

- La oss ta det fra begynnelsen: Telefonen din ringte en dag i høst, og det var Høyres parlamentariske leder Trond Helleland som var på tråden ...

- Ja! Eller, jeg fikk først en epost fra ham, der han skrev: «Jeg har en hyggelig henvendelse». Da tenkte jeg i farten at han kanskje ønsket at jeg skulle holde et julekåseri for Høyres stortingsgruppe nå før jul. Samtidig syns jeg det var rart at han tok seg tid til dette midt i budsjettinnspurten i Stortinget, og det hastet tydeligvis litt. Men så viste det seg at gruppa ville innstille meg som nytt medlem i Nobelkomiteen, og jeg tenkte raskt at dette er noe man ikke sier nei til. Likevel ba jeg om et par dagers betenkningstid for å rådføre meg med noen, og da ikke minst kona mi. Vi var enige om at dette kan man ikke si nei til, en slik spennende mulighet til å være med på overlegninger som faktisk har betydning i verden.

- Du kom nylig med boken «Med andakt», der du tar til orde for langsomhet og ro. Men nå får du det enda mer travelt?

- Godt spørsmål, godt spørsmål! Svaret på det er både ja og nei. Ja, i den forstand at, ettersom jeg forstår, vil det bli en seks-sju heldagsmøter i året som det ligger mye forberedelse og arbeid i. Det blir nok mange dokumenter å lese. Samtidig overlapper dette arbeidet med den type arbeid jeg allerede gjør i store deler av min arbeidstid ved Institutt for fredsforskning (PRIO). Så jeg skal nok få gjort dette med, eh, andakt! Og av de beskrivelsene jeg har fått av disse møtene i komiteen, har jeg skjønt de er rolige, høflige, ettertenksomme og konstruktive, også når det er diskusjon og uenighet.

- Men apropos «rolige og høflige» møter, det spekuleres i at den nye Nobelkomiteen vil utnevne en ny leder og dytte nåværende komitéleder Thorbjørn Jagland ned til menig medlem. Tror du det vil skje rolig og høflig?

- At det skal bli rolig og høflig, det skal jeg love deg, dette er voksne, skikkelige mennesker. Utover det har jeg ingen kommentarer i det hele tatt. Vi konstituerer lederen internt i komiteen, det kommer til å gå aldeles fint.

- Det spekuleres også i at du kanskje blir ny leder?

- Det har jeg ingen kommentar til, jeg har ikke rukket å tenke på alt dette en gang. Det er ennå noen måneder til komiteen møtes første gang, jeg tror det blir i februar.

- Hva syns du om de siste, kontroversielle fredsprisene i Jaglands leder tid (Barack Obama, Liu Xiaobo og EU, red.anm.)?

- Det er nok veldig lurt av meg å ikke kommentere prisene som har vært gitt de siste årene. Min rolle nå er ikke å lage en slags programerklæring eller si hva jeg mener er gode og dårlige priser. Jeg tar med meg mine meninger inn i komiteen.

- Men som fredsforsker, er det noen fredspriser du mener har hatt spesielt stor betydning i historien?

- Svaret er ja, og noen av dem har åpenbart vært kontroversielle. En pris som ofte trekkes fram, og med god grunn, er den til den tyske opposisjonelle Carl von Ossietzky. Den ble delt ut i 1936 under Hitler-Tyskland, og er en pris som dypest sett tar opp ondskapens problem i verden og som viser oss at ondskap, rendyrket militarisme og diktatur er alvorlige trusler mot mellommenneskelig fred. Andre viktige fredspriser er de som kastet lys over kampen for friheten bak Jernteppet, som prisene til Andrej Sakharov og Lech Walesa, og kampen mot apartheid, som prisene til Desmond Tutu, Nelson Mandela og Fredrik Willem de Klerk.

- Er det noen spesielle, urolige hjørner av verden som fortjener en fredspris i årene som kommer?

- Det er godt mulig, men det skal jeg ikke si noen ting om!

- Til å være en som har skrevet bok om langsomhet og ro, så snakker du veldig fort?

- Jeg blir fortalt det, ja ... Jeg prøver å snakke så langsomt som jeg kan, men jeg blir fort ivrig, da, vet du. Jeg skal forsøke å snakke veldig langsomt på møtene i Nobelkomiteen, i alle fall. Det blir nok noen langsomme, ettertenksomme innlegg fra meg. Håper jeg.

Mer fra: Helg