Musikalsk godbit!

CD

Haydn: Cellokonsert nr. 1 C.dur.

Mozart: Sinfonia Concertante Ess-dur for fiolin og bratsj

Clemens Hagen, cello

Jan Bjøranger, fiolin

Lars Anders Tomter, bratsj

Jeg liker ikke såkalte «ratings», men i disse to tilfellene nøler jeg ikke med å utrope dem til to genistreker, Ikke minst når man tenker på tilkomstårene og besetningen.

Det er det begavede og relativt unge kammerorkesteret fra Stavanger 1B1 som har tatt spranget ut på dypt vann, ved å «pare» Haydns første cellokonsert i C-dur med Mozarts kanskje flotteste verk for soloinstrumenter, nemlig «Sinfonia Concertante» for fiolin og bratsj. Jeg sier «kanskje», når det gjelder Mozartverket, fordi det er min personlige favoritt. Jeg synes faktisk den overgår både klaverkonserter og klarinettkonserten. Men en slik vurdering vil alltid oppfattes som ekstremt subjektiv, og dessuten være fullstendig avhengig av humør og omgivelser når man lytter til den.

Men det store «scoopet» i ukens tilfelle er det faktum, at de unge musikerne, for det dreier seg så vidt jeg vet om studenter og ungt lærermateriell fra musikermiljøet i Stavanger, har kapret en av de ledende cellistene på verdenskartet: Clemens Hagen som solist i Haydnkonserten. At vår egen superbratsjist Lars Anders Tomter spiller inn Mozartverket for n’te gang, denne gang i musikantisk samspillsoverskudd i stort monn, med orkesterets leder, den alltid velopplagte og personlig musiserende Jan Bjøranger, gir jo ikke innspillingen noe negativt fortegn.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Haydns C-durkonsert er et musikkhistorisk fenomen i og med at den lå gjemt og glemt i 200 år inntil den ble funnet i et arkiv i Praha i 1961. Jeg husker så inderlig godt at den dukket opp på en «Supraphon»-LP året etter, og Haydn elskere, meg selv inkludert, gikk fullstendig av skaftet over at noe sånt kunne skje. Dens herlige skjebne var, at i løpet av veldig kort tid sto den fast plantet på alle cellisters repertoar, og har aldri forsvunnet derfra. Å høre Herr Hagen som suveren solist er bare så herlig. Vi kjenner ham stort sett som en enestående kammermusiker gjennom rollen som cellisten i den berømte «Hagen-kvartetten». Hans naturlige musikalitet og storslagne musikeroverskudd løfter selvfølgelig innspillingen opp det høyeste nivå, med glitrende bistand fra et velopplagt musikerpanel.

Koblingen med Mozart bidrar ytterligere på å berike utgivelsens berettigelse. Bjøranger og Tomter boltrer seg som ungsauer i Salzburgs store sønn mest inspirerte toneganger, igjen herlig understøttet av ekstrem ung spillekåthet. Som nevnt innledningsvis, er det befriende å høre genial musikk fremført med full forståelse for form og uttrykk. Jeg håper at denne utgivelsen vinner mange venner også internasjonalt. Og kanskje har «tornerosesøvnen» til Haydns første cellokonsert bidratt til en unik modningsprosess. Og vi gleder oss storligen over Clemens Hagens tilsynekomst i Stavanger.

Hurra for Bjøranger og Simax for deres kreative «castingevne».