Et sjeldent 100-års jubileum

10 CD-BOKS

«100»

Svjatoslav Richter

Documents 600243

Det handler om en en 10 CD-boks fra det tyske billigmerket «Documents», og ukens samling inneholder noen av de mest berømte innspillingene som den geniale sovjetiske pianisten Svjatoslav Richter laget for internasjonale plateselskaper. Spesielt Deutsche Grammophone og Sony/RCA.I fjor ville den store kunstneren ha rundet de 100, og da opptakene har nådd 50 års alder, er de fritt materiale for hvem som helst å utgi. Noen av innspillingene har spaltisten omtalt ved tidligere anledninger, men enkelte kunstverk går aldri av moten.

Richter var en spesiell pianist. Høyst personlig, og alltid diskutabel med hensyn til tolkningssynspunkter. Periodevis var det vill kamp plateselskapene i mellom om hans signatur. Og få artisters prestasjoner har oppnådd legendestatus på høyde med Richters. Apropos pianist. Det var ikke det han var eslet til å bli, og han kom sent i gang. Hans yngre dager ble tilbrakt som repetiteur ved operaen i Odessa. Han var en «beryktet» bladleser, og husket gjerne et helt partitur etter kun en gjennomlesning. Derfor sto vel en drøm om å bli dirigent øverst på yrkesvalgslisten. Men det var visstnok politiske årsaker til at dette skar seg. Så etter intense anbefalinger fra landsmannen og kollegaen Emil Gilels, ble han sendt til Moskva for at den berømte pedagogen Heinrich Neuhaus skulle lytte til hans artistiske fortrinn. Denne var i utgangspunktet nølende til forslaget. Richter hadde tross alt nådd den «høye» alder av 22, og sto der uten noen formell utdannelse. Men Neuhaus ble fullstendig overrumplet over det han hørte, tok ukraineren inn i sin klasse, og resten er historie.

Ukens samling er i stor grad hentet fra Richters internasjonale opptak fra femtitallet, og innholder legendariske opptak av Rakhmaninoffs andre og Tsjaijkovskijs første konserter. En innspilling som brakte ham prestisjetunge plaketter var Brahms andre konsert med Chicago symfoniorkester og Erich Leinsdorf. Likeledes Schumann-konserten laget i Warszawa i 1958, da han også laget et av sine mange legendariske opptak av «Rakh» nummer 2. Soloversjonene av Schumanns «Fantasistykker» og «Waldszenen», fra Praha 1956, inneholder uslåelig pianisme. Og sånn kunne jeg bare fortsette og ramse opp godbiter. Vi skal være grenseløst takknemlige for at Richter endte opp hos Neuhaus, og at «særlingen» tok skrittet ut i den musikalske stratosfære. Jeg skal aldri glemme hans Schumann og Grieg fra Oslo to av gangene han besøkte oss her på berget. Og har dere ikke hørt ham spille «Appassionata», er det bare å søke til nærmeste kilde. Den er helt ubeskrivelig.