Nyheter

Et nytt soprantalent!

Vi svømmer faktisk over av en ny Mozart sangergenerasjon for tiden.

CD

Mozart: Opera og konsertarier for sopran

Regula Mühlemann, sopran

Basel kammerorkester

Dir.: Umberto Benedetti Michelangeli

SONY 88985337582

Min seneste favoritt er den italienske bassen Luca Pisaroni som de seneste årene ha gjort seg svært gjeldende i de store «da Ponte»-rollene: «Figaro», «Guglielmo», i «Cosi» og ikke minst «Leporello» i «Don Gionvanni». Vår tids svar på en annen personlig favoritt: Sesto Bruscantini. Pisaroni har faktisk ikke laget noen egen Mozart-CD ennå. Tro det eller ei. Men han gjør det stort i disse rollene på de store scenene. Hans tid kommer nok. Han virker som en klok person, og han har allerede gjort Leporello til sin rolle.

Siste stjerneskudd som har dukket i mine sfærer er den sveitsiske koloratursopranen Regula Mühlemann der de lar henne portrettere en rekke av de unge sangerinnene Mozart støtte på i sin tidligste karriere. Mühlemann er født i Sveits og debuterte allerede i ved Festspillene i Salzburg 2012 som Barbarina i «Figaro». Det interessante ved denne nye CD-en til Mühlemann er komparasjonen med de unge sangerinnene Mozart traff personlig, og arbeidet med i sin tidlige ungdom, og hvilke roller han skapte for dem. Eksempelvis Blodchens «Durch Zärtlichkeit», fra «Bortførelsen fra Seraillet», eller Madame Herz briljante arie fra «Teaterdirektøren». Som var den eneste opera rollen han kreerte for sin første store kjærlighet Aloysia Weber.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vi får høre «leksjonsscenen», fra Paisiellos «Barberen i Sevilla», som han komponerte for den aller første «Nattens dronning» i «Tryllefløyten», Josepha Hofer. Og selvfølgelig putter Mühlemann inn noen av de mest briljante konsertariene han skrev for Aloysia. Ikke minst «Vorrei spiegarvi, oh Dio». K. 418. Et monstrum av en arie. Mühlemann får strålende orkestral støtte, fra Basel kammerorkester, ledet av Umberto Benedetti Michelangeli. Og lydkvaliteten er upåklagelig. Men toppen er vel kanskje hennes uanstrengte versjon av «Exsultate, jubilate». Den berømte motetten som avsluttes med det berømte «Allelujah», som han komponerte som «ærespresang» til den berømte kastraten Rauzzini. Som hun synger med en letthet som er helt sjelden.

Mühlemann synes å være et talent som bør skjermes og bli tatt godt vare på. La oss håpe hun ikke blir presset til å synge Donna Anna eller Donna Elvira altfor tidlig, men holder seg til Blodchen i «Bortførelsen», eller Servilia i «Titus» noen år til. Samtidig som hun fortsetter å briljere i de mange konsertariene. Så får vi samtidig håpe at et av de store selskapene griper fatt i jakkekragen til Luca Pisaroni og lar han slippe til med sine favoritter, Han er en drøm i det italienske buffofaget.

Mer fra Dagsavisen