Den hysjende Mozart

CD

Marianne Beate Kielland

«Whispering Mozart»

LAWO

Henne? Det er vår eminente mezzosopran Marianne Beate Kielland, med den usedvanlig talentfulle akkompagnatøren og solopianisten Nils Anders Mortensen, som leverer et så delikat klaverspil vi sjelden hører maken til. Mykt, fleksibelt med noen subtile avfraseringer i nydelig avstemte tempi.

Marianne Beate Kiellands spennvidde er imponerende. Fra de største mesterne, til temarelaterte programmer. Og alt hun rører ved behandler hun med musikalsk smak. Det være seg musikkhistoriens største kreasjoner av Bach og Händel til rene jule- og påskeprogrammer, ofte med materiale fra salmenes bok eller den store bolken hentet fra folkevisens verden. Og alt gjøres på høyt kunstnerisk nivå. Henns siste album «Whispering Mozart» er helt viet Mozart og hans ikke alt for omfattende «Liedproduksjon». Men den bekrefter med styrke at selv på det området viste han allerede i ung alder en bråmoden begavelse.

Programmet er smakfullt komponert av kjent og ukjent. Fra genistrekene «Das Veilchen» og «Abendempfindung» til obskure ting som «Daphne, deine Rosenwangen» skrevet ved 12 års alder. Det savnes perler som den urkomiske «Die Alte» og den bedårende «Das Kinderspiel», men ellers har hun satt sammen en fargerik bukett som gjør seg storartet på et dekorativt musikalsk bord. Denne CDen viser med andre ord ganske tydelig at Mozarts Liedprodukskjon er en lett undervurdert verkgruppe. Ta mesterverker som «An Chlöe», «Als Luise die Briefe ihres ungetreuen Liebhabers verbrante» og D»er Zauberer». De ligger helt på Schubert-nivå. Og den dramatiske kantaten «Eine kleine deutsche Kantate», Likeså.

Marianne Beeate Kiellands stemme har de siste årene statbilert seg, blitt mer egal og det lille rusket av uren intonasjon er helt borte. Det er med andre ord blitt en stor fryd å høre hennes vokale og artistiske utvikling. Hun fraserer med en letthet som er frapperende, og synes å kunne være ideell i ungdommelige operaroller som Cherubino i «Figaro» og Dorabella i «Cosi». Men vi har ingenting i mot at hun fortsatt utviker seg i Lied og konsertrepertoaret. Så vil tiden vise hvilken retning den kunstneriske veien går. Om det blir lyrisk Rossini, eller ditto fransk. Men foreløpig føler jeg meg trygg på at Kielland ikke sprenger seg på operaroller som ligger i utkanten av hennes kapasitet. Foreløpig ser og høres det veldig lovende ut.