Helg

Julepynten som forsvant

Fortidas julepynt var ikke helt som nå.

Marit Odden tenner forsiktig de levende stearinlysene på juletreet hun har pyntet slik det kunne sett ut rundt år 1900. Der henger blant annet epler, kjeks med pålimte engleglansbilder og hjemmelagde minimuffer man kan stappe en karamell inn i.

- Den aller største forskjellen da og nå var all den spiselige pynten, sier Odden.

Det rareste hun selv har kommet over, var et råd om å henge ekte gulrøtter som pynt på treet. Annen spiselig pynt var pepperkaker, små kringler, forgylte valnøtter samt rosiner trukket på en tråd. Kremmerhusene var gjerne fylt med mandler.

- Noen spiste pynten og hev ut treet på selve julaften, andre ventet helt til trettende dag jul, forteller hun.

Odden var tidligere formidlingskonsulent ved Norsk Folkemuseum, med ansvar for juletrepynting og juletradisjoner. Hun importerer nå gammeldags juletrepynt selv og står bak Facebook-siden «Gammeldags jul», med snaut 37.000 følgere.

 

Århundreskiftet

På treet henger også papirkremmerhus, som synes å ha tapt kampen mot flettekurvene i nyere tid.

- De synes knapt på fotografier etter 1920, forteller Odden.

Hun har også klipt ut stjerner, liljer og girlander i papir og malt kongler med sølvfarge, slik det var vanlig for over 100 år siden.

Juletreet er egentlig en tysk tradisjon, men er kjent i Norge fra omkring 1820 og ble allment i 1870-1880-årene.

- Rundt århundreskiftet skjer det en del endringer i julepynten, sier Kåre Hosar, konservator på Maihaugen.

For eksempel ble flagg med det norsk-svenske unionsmerket «sildesalaten» borte, og de norske flaggene var større enn i dag.

- Ofte var de plassert høyt oppe i treet, sier han.

Rundt århundreskiftet dukket dessuten den gamle, nordiske tomten opp, men han skiftet raskt trekk til amerikansk nisse. Blant juleblomstene fant man heller ikke julestjerne, som i dag.

- Det var hyasinter, alpefiol og liljekonvall, sier Hosar.

 

Store forskjeller

Birte Sandvik, konservator ved Norsk Folkemuseum, forteller at det var store forskjeller mellom pynten i ulike sosiale miljøer.

- Familier med enkle midler og liten plass kunne ha et lite tre med bomullsdotter på et bord - eller en grankvist stukket ned i et kosteskaft. Men de som hadde råd, fikk også kjøpt veldig dyr pynt, sier hun.

Glasspynt fra Tyskland og perlepynt fra Tsjekkia var to av mulighetene.

Til å begynne med hang gavene - som var relativt enkle - på selve treet, ikke under. Hjemmestøpte lys ble festet til treet med lodd og en ståltråd. Først på 1920-tallet kom elektrisk juletrebelysning. Kulørte julelys, som i våre dager synes å ha mistet sin popularitet, kom på 60-tallet.

- Papirpynt var utbredt, spesielt fram til 1900-tallet, forteller Sandvik.

For eksempel var den såkalte jakobsstigen vanlig: En stige klippet i en lang strimmel glanspapir, ofte med flere engler på. Den symboliserte menneskets vei til himmelen.

 

Høyt i toppen

Oddens tre har to treplanker i kors som fot, slik det var vanlig til å begynne med.

- Metallføtter med vanningsmuligheter ble annonsert tidlig på 1900-tallet. Korsformede treføtter og hjemmelagde juletreføtter med sittende nisser som bein levde side om side med ferdigkjøpte metall- og støpejernsføtter lenge, forteller Odden.

I toppen av treet hennes hviler en gullfugl på et rede av bomull. Før i tida hadde mange også spir.

- Det er så kjedelig at det bare er stjerner i toppen i dag, mener Odden.

Egentlig var julepynt mye morsommere før, synes hun.

- Det var frodig, fargerikt og mangfoldig, og bare å pøse på. Etter hvert ble pynten mer standardisert. Da mistet vi det at alt er lov, sier hun. (NTB tema)

HISTORISK PYNT: Marit Odden har jobbet med julepynt i store deler av sitt liv. Her har hun pyntet et juletre med julepynt fra rundt år 1900. Legg merke til gullfuglen som hviler i et bomullsrede i toppen. ALLE FOTO: HEIKO JUNGE/NTB SCANPIX

JULETREKJEKS: - Det ble solgt egne juletrekjeks. De var runde, tørre med glansbilder og oppheng festet med melis, forteller Odden. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

SPIR: I stedet for stjerne var det mange som brukte spir i toppen. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

BLOMSTER: Det var en del blomster på treet. Tørket og av papir, forteller Odden, som selv har laget liljene på treet etter en oppskrift fra 1890. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

30-TALLET: Perlepynt fra Tsjekkia var populært fra 30-tallet. Her en vekt, kjelke, lysekrone og kurv. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

PERLELENKER: Fra tidlig 1900-tallet hang perlelenker gjerne mellom to greiner. Disse er fra cirka 1950. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

RASJONERINGSPYNT: På 40-tallet fikk man kjøpt julepynt av pappmasjé - en måte å lage billig pynt på. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

ISTAPPER: Ting som ligner på snø, har alltid vært populært på treet. Her istapper fra 40-eller 50-tallet, laget av metalltråd snurret i spiral. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

PIPERENSERE: Piperenserpynt ble vanlig på 40-tallet. Her i form av nisser. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

LEVENDE LYS: Marit Odden har levende lys på sitt gammeldagse juletre, som er pyntet i tråd med stilen rundt år 1900. FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

Mer fra: Helg