Friat og Selam har gode venner, de elsker å gå på skolen, og de har framtidsdrømmer, akkurat som sine medelever. Men de to søstrene er ikke som alle andre barn. Hver dag må de leve med frykten om at «i dag skal det skje», «i dag kommer politiet og henter oss».
Friat var sju år og Selam ti da de kom til Norge sommeren 2007. De reiste med storebrødrene Ilem (19) og Mikele (18). De er myndige nå, men kom hit da de var henholdsvis 14 og 13 år. Søsknene forteller at onkelen hjalp dem med å flykte fra Eritrea til Norge etter at faren deres ble satt i fengsel.
- Vi er sju barn i familien. Etter at pappa ble arrestert, klarte ikke mamma å ta vare på oss. Hun tok de minste barna med seg, men kom aldri tilbake, sier Selam.
Møtet med Norge
Friat lyser opp når hun tenker tilbake på det første minnet fra Norge.
- Det var deilig. Det var sommer og vi badet, smiler hun.
Først bodde søsknene på en bondegård, så flyttet de til Moss før de fikk bo hos en fosterfamilie i Arendal. De fire barna begynte på skole for første gang i hele sitt liv.
- Det var kjempegøy. Vi kunne verken lese eller skrive da vi kom hit. Siden har vi hele tida jobbet hardt for å bli like flinke som de andre elevene, sier Selam.
I 2008 kom faren deres til Norge, og familien flyttet sammen til Strømmen i Akershus. Men søknad om opphold har endt med endelig avslag for far og barn.
Nå må de ut. Selv sier de fire søsknene at de er fra Eritrea, men norske myndigheter mener de er fra Etiopia. Det betyr at de kan tvangsreturneres siden Norge nylig inngikk en returavtale med Etiopia.
Selam sukker.
- Vi ble kjempeglade for å få gå på skole, for å få venner, og så får vi beskjed om at vi skal sendes ut fordi vi ikke har opphold? Vi visste ikke engang hva opphold eller avslag var for noe da vi kom til Norge, sier 15-åringen.
Tårene renner i strie strømmer når hun forteller om frykten for å bli deportert.
- Vi vet ikke hva som venter oss. Jeg er redd for at pappa skal bli drept eller bli satt i fengsel. Hva skal skje med oss da?
- Det aller verste er usikkerheten. At man bare venter og venter, sier storebror Ilem.
Det er bare noen måneder siden alvoret gikk opp for Friat, som var veldig liten da hun kom til Norge.
- Jeg synes det er veldig skummelt.
450 barn
De deler skjebne med rundt 450 barn. Ferske tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at rundt 450 barn har bodd på asylmottak i Norge i mer enn tre år og fått endelig avslag på asylsøknaden. Mange av dem har bodd i landet store deler av barndommen, noen er født her og har tilbrakt hele livet i Norge. Men livet er satt på vent. Til tross for at de føler seg norske og har liten eller ingen tilknytning til foreldrenes hjemland, vil norske myndigheter kaste dem ut av landet.
Justisminister Grete Faremo (Ap) og statssekretær Pål Lønseth (Ap) har gjentatte ganger sagt at det først og fremst er foreldrene som har ansvaret for at barna har havnet i en slik situasjon, ved at de har nektet å returnere frivillig. Ofte er tvangsretur uaktuelt på grunn av manglende returavtaler.
- Man kan krangle seg imellom om foreldrene burde ha reist eller om staten burde ha gjort mer. Men barna har ikke valgt sin skjebne. De er ofre for foreldrenes vurderinger og myndighetenes politikk. Resultatet er at barna er i en dramatisk hverdag uten rettigheter, sier Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).
Utvikler angst
Regjeringen har utsatt stortingsmeldingen «Barn på flukt» flere ganger. Nå ventes det at den legges fram før sommeren. Martinsen håper at den vil konkludere med at de rundt 450 barna får bli i Norge.
- Helsepersonell uttrykker sterk bekymring for at flere av barna det gjelder utvikler angst. Og når barn i Norge ned til 8-årsalderen i utvikler angst på grunn av situasjonen de er i, må ansvarlige politikere ta voksne beslutninger. De må gi barna opphold og sikre barnas grunnleggende rettigheter - retten til en framtid, sier Martinsen.
Han forventer at stortingsmeldingen også konkluderer med at barnas beste heretter skal veie tyngre i asylsaker.
- Vi mener at det må settes en maksimumsgrense på for eksempel fire år. Hvis man ikke har fått opphold eller blitt tvangsreturnert i løpet av fire år, bør det gis tillatelse uansett.
- En slik regelendring kan vel føre til at flere foreldre trenerer utvisningsvedtak og skyver barna foran seg i håp om å få opphold?
- Mange europeiske land har hatt regulariseringsordninger, der både voksne og barn med lang botid har fått opphold. Det har ikke medført en større tilstrømning av asylsøkere til disse landene, sier Martinsen.
Han forteller at de møter svært mange engasjerte lokalsamfunn rundt om i landet, både i store byer og små tettsteder, som har dannet støttegrupper rundt barnefamiliene.
- Foreldre med barn i samme klasse eller barnehage med barna det gjelder, er redde for at deres sønn eller datter skal miste sin bestevenn. I støttegruppene møter vi personer som tilhører Frp så vel som SV. Dette viser hvor urimelig «folk flest» oppfatter denne politikken, mener Martinsen.
Framtidsdrømmer
De fire søsknene vil for alt i verden ikke reise til verken Eritrea eller Etiopia. Men selv om de vil bli i Norge, betyr ikke det at hverdagen alltid går på skinner her heller.
Siden familien ikke har lovlig opphold har verken faren eller barna lov til å jobbe i Norge, hvilket betyr svært stram økonomi som gir lite rom for fritidsaktiviteter som venner og jevnaldrende tar som en selvfølge.
- Jeg har ikke penger til å dra på kino med venninner. Vi har heller ikke råd til å feire bursdag, dessuten er huset vårt for lite, sier Selam.
- Det hender vi blir mobbet. Tidligere spilte jeg fotball. Jeg kunne ikke bli med da laget vårt skulle reise på tur til Sverige. Da de spurte hvorfor jeg ikke kunne, hadde jeg ikke noe godt svar, sier Mikele.
Mikele og Ilem har tatt grunnskolen på voksenopplæringen. Til høsten håper de å komme inn på videregående. Mikele har en drøm om å bli dataingeniør. Ilem vil bli elektriker eller jobbe i bygg- og anleggsbransjen. Han er nemlig familiens handyman.
- Det er alltid han som fikser ting når noe er i stykker, sier Selam.
Til høsten skal hun begynne på videregående. Søsteren Friat skal starte på ungdomsskolen. De forteller at tanken på å bli kastet ut av Norge er uutholdelig. Det er her de har skapt et nytt liv og det er her de vil skape en framtid. Friat vet ennå ikke hva hun vil bli, men storesøster Selam har planene klare.
- Det eneste jeg vil er å være i Norge, bli jordmor og gjøre pappa stolt.
- Hva er grunnen til at du vil bli jordmor?
- Jeg tror det er gøy å ønske barna velkommen til verden, smiler Selam.
sturla.hanssen@dagsavisen.no