Nye takter

Ut mot havet

Et dobbeltalbum med bare kontrabass i 80 minutter kunne vært en prøvelse. Sigurd Hole gjør det til en god opplevelse.

Sigurd Hole

«Lys/Mørke»

Elvesang

###

Sigurd Hole har ellers spilt i sin egen trio, i Eple Trio, og med gruppene til Tord Gustavsen, Jon Eberson og Karl Seglem. Hans første soloalbum, «Elvesang», kom i 2018, helt alene med kontrabassen. Dere kan glemme alle gamle vitser om lange bass-soloer, for dette er noe helt annet. Sigurd Hole bruker instrumentet sitt for alt det er verdt, med alle kjente teknikker, allsidig og dynamisk.

Det nye albumet er spilt inn på Fleinvær utenfor Bodø, i «The Arctic Hideaway», eller «Fordypningsrommet» som det heter lokalt. Et reisemål som er blitt en attraksjon i seg selv. Et tilfluktssted fra ytre påvirkning, bortsett fra himmel og hav, vær og vind, naturen som når alt kommer til alt er den sterkeste påvirkningen på alt som er av liv. Dette går det an å høre på opptakene. Mange av dem er gjort utendørs. Når været gjorde det nødvendig å trekke innendørs ble det satt opp mikrofoner ute for å fange opp omgivelsene.

Les også: Gard Nilssen Supersonic Orchestra: Supersonisk kraftprestasjon (DA+)

Jazzhistorisk er det et ekko av vindharpa fra Jan Garbareks «Dis» her. Noen ganger kan vi tro at det er vinden som resonnerer i kontrabassen. Andre steder gir buens stryk over strengene assosiasjoner til høststormene, senere plukker fingrene på strengene som en lett bris. Det er egentlig to separate plater inne i dette albumet, i hvert sitt omslag, «Lys» og «Mørke», titler som også oppfordrer til assosiasjoner rundt innholdet.

I innleggsheftet forteller Sigurd Hole om naturopplevelsen som ligger til grunn for albumet, og setter dette inn i en større sammenheng, om naturens påvirkning på mennesker, og endringene mennesket i ferd med å påføre naturen. Dette innebærer også helt konkret kritikk av det politiske lederskapet. Hole håper likevel at albumet både kan være til avkobling fra hverdagen, og en oppfordring til å skape et mer bærekraftig forhold til omverdenen.

Musikken er for det meste improvisert. Den krever oppmerksomhet og tilrettelagte omstendigheter. Den tåler for eksempel dårlig vaskemaskin i rommet ved siden av, eller en sirene i det fjerne. Lydene fra barnehagen nedenunder går imidlertid lekende lett. Dette er organisk musikk.

Mer fra: Nye takter