Tolker polsk mester

Fire! Orchestra

«Actions»

Rune Grammofon

Det er bare noen måneder siden Fire! Orchestra serverte et av fjorårets beste album, uansett sjanger. Nå er de brennheite svenskene tilbake, og det er all grunn til å stoppe opp og sjekke hva de har å by på.

Det har vært en del skifter i bandet siden startet opp som en 28 personer tung utvidelse av trioen Fire! (saksofonist Mats Gustafsson, bassist Johan Berthling og trommis Andreas Werliin). Denne gangen er det noen betydelige skifter, det mest merkbare er at Mariam Wallentin og Sofia Jernberg ikke er med. De to vokalistene har vært med siden starten, og er av en grunnene til at Fire! Orchestra alltid låter så enestående. Inn kommer derimot gitarist Reine Fiske, kjent her hjemme fra blant annet Elephant9 og Motorpsycho. På plass er dessuten en formidabel blåserrekke, med folk som Anna Högberg, Per Texas Johansson, Goran Kajfes og selvsagt Gustafsson selv.

Les også: Anmeldelse av Silja Sol: En ny Sol-oppgang

Denne gangen gyver det svenske jazzlokomotivet, med Gustafsson i førersetet, løs på «Actions For Free Jazz Orchestra», signert den polske avantgardekomponisten Krzysztof Penderecki, som nok er mer kjent for andre ting, som musikken til filmklassikeren Ondskapens Hotel. «Actions For Free Jazz Orchestra» ble fremført første gang i 1971, av New Eternal Rhythm Orchestra, et superlag satt sammen av Don Cherry, med storheter som Peter Brötzmann, Kenny Wheeler og Terje Rypdal i rekkene. For øvrig inspirert av frijazzhæren Global Unity Orchestra, som det påpekes i albumnotatene. Det er et lite stykke frijazzhistorie dette.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Gustafsson leverer sin egen tolkning, opprinnelig på bestilling fra festivalen Sacrum Profanum i Krakow, tilbake i 2018. De holder det gående betraktelig lenger enn Penderecki i sin tid gjorde det med New Eternal Rhythm Orchestra, vi snakker her om ett spor på rundt 40 minutter. Det er tolket inn i en ny tid, med ånden fra originalen svevende over det hele. Det er tidvis hypnotisk, tidvis storslått, i en fin balanse mellom det komponerte og det improviserte, og et tøft møte mellom den rå kraften fra blåserne og sekstitallsvibbene fra Fiske.

Det var på tide at noen børstet støv av denne perlen fra Penderecki. Gustafsson og Fire! Orchestra gjør det på mesterlig vis.

Les også: I husmorspopens tid