The Final Coltrane

Miles Davis & John Coltrane

The Final Tour: The Bootleg Series, Vol.6

Columbia Records

– Føler du deg sint?

Spørsmålet stilles av Carl-Erik Lindgren. Jazzskribent og tenorsaksofonist. Kjent i svenske musikkretser som «Cool-Erik». Utsendt av radioprogrammet «Jazzhörnan» for å intervjue en bauta på den internasjonale jazzscenen: John Coltrane. Saksofonist i Miles Davis Quintet.

Coltrane har fortalt hvordan kritikere mener å høre et sinne i spillet hans. Og svarer nå på Lindgrens spørsmål.

– Nei, jeg gjør ikke det, sier Coltrane og fortsetter:

– Jeg snakket med en fyr her om dagen og fortalte ham at grunnen til at jeg spiller så mange lyder, det høres kanskje sint ut, er at jeg prøver ut så mange ting samtidig. Jeg har ikke helt fått sortert dem enda.

John Coltrane under den siste turneen med Miles Davis. Foto: Ed van der Elsken/Nederlands Fotomuseum/Sony Music

Året er 1960. Datoen 22. mars. Det er vår i Stockholm. Konsertserien «Jazz at the Philharmonic» har kommet til den svenske hovedstaden, med Miles Davis orchestra som headliner, ved siden av Oscar Peterson trio og Stan Getz quartet.

Det meste av det gamle bandet som året før spilte inn epokegjørende «Kind of Blue», etter sigende tidenes mest solgte jazzalbum, er i byen for å spille to konserter på Konserthuset. Altsaksofonist Cannonball Adderly forlot bandet året før. Bill Evans er også ute. Wynton Kelly, som spilte på «Freddie Freeloader», en av låtene på «Kind of Blue», har tatt fast plass ved pianoet. Med på laget er også Jimmy Cobb (trommer) og Paul Chambers (bass). Og selvsagt Miles Davis selv på trompet.

Intervjuet med Coltrane, gjort på Konserthuset, i pausen mellom de to konsertene, har en selvsagt plass på en fersk utgivelse som omfatter nettopp disse to konsertene for 58 år siden: «The Final Tour: The Bootleg Series, Vol. 6».

Vi snakker her om del seks i et dypdykk inn i Miles Davis-historien, som startet i 2011 med «The Bootleg Series, Vol. 1», med konsertopptak fra Europa i 1967. Denne gangen handler det ikke bare om Miles, det handler vel så mye om Coltrane. Og selvsagt om en enestående kvintett.

Ved å ta med seg Coltrane til Europa har Miles i praksis henvist seg selv til rollen som sidemann i eget band, hevder Richard Brody i The New Yorker. Han har et poeng. Miles Davis er den store stjernen, men veldig mye kommer til å handle om Coltrane.

Miles kommer til Europa med «Kind of Blue» i bagasjen. Coltrane har på sin side sluppet «Giant Steps», saksofonistens store gjennombrudd som bandleder.

Coltrane er i ferd med å forlate Miles-toget, som han har hoppet av og på siden han i 1955 ble ringt opp av Miles, som satte sammen det som skulle bli kjent som «The First Great Quintet», med Red Garland på piano, Paul Chambers på bass og Philly Joe Jones på trommer, i tillegg til Miles og Coltrane.

I intervjuet med Lindgren forteller Coltrane om arbeidet med å få på plass et nytt band. Han sa egentlig nei til å bli med til Europa, og anbefalte Miles å ta en prat med den unge saksofonisten Wayne Shorter, som senere skal bli del av en annen legendarisk Miles-kvintett, på sekstitallet.

John Coltrane, Jimmy Cobb, Miles Davis, Wynton Kelly og Paul Chambers i Europa 1960. Foto: Franz Hubmann/Imagno/Getty Images/Sony Music

Coltrane lar seg likevel overtale til å bli med på denne siste turneen. I selvbiografien sin, utgitt i 1989, beskriver Miles Davis en Coltrane som holder seg for seg selv, og gir beskjed om at han kommer til å forlate bandet når de er tilbake. Coltrane er på vei ut av Miles-kollektivet, noe han også bekrefter overfor «Jazzhörnan»s lyttere.

«The Final Tour: The Bootleg Series, Vol. 6», omfatter fem konserter over tre dager. To konserter på Olympia i Paris 21. mars, de to konsertene i Stockholm 22. mars, og én konsert på Tivolis Koncertsal i København to dager senere. Spilt inn med tanke på radio, og nå utgitt offisielt for første gang.

Musikkhistoriker Ashley Kahn, med bøker om både nevne «Kind of Blue» og Coltranes udødelige suite «A Love Supreme» på samvittigheten, skriver i et strålende essay som følger med de fire CD-ene i «The Final Tour», om hvordan turneen ble et kommersielt gjennombrudd for Miles i Europa. Men det blir også det europeiske publikummets møte med en Coltrane som «prøver ut så mange ting samtidig», slik han selv beskrev det.

På konserter som veksler mellom standardlåter som «All of You», «On Green Doplhin Street» og «Bye Bye Blackbird» og låter som «So What» og «All Blues», fra «Kind of Blue», et hovedverk i den «modale jazzen», drar Coltrane til med lange soloer, driver seg selv fra idé til idé, med en voldsom intensitet, som om han skal vrenge både sjela og lungene.

Ashley Kahn beskriver det sånn: «Det Coltrane gjorde hadde mye å gjøre med det Miles hadde startet med Kind of Blue, trompetistens modale eksperiment skulle bli et springbrett som sendte saksofonisten ut av bandet til en annen musikalsk reise. Miles, Kelly, Chambers og Cobb utforsket en ny modal verden; Coltrane brukte allerede den musikken til å eksplodere inn i en annen».

«The Final Tour» er et formidabelt monument over det siste møtet mellom to giganter i jazzhistorien, et dokument over en enestående musikalske reise.

For å si det med Coltranes avsluttende ord i intervjuet med «Cool-Erik» under en pause mellom to konserter i Stockholm: Enjoy.