Nye takter

Slag i slag med Gard Nilssen

To fete ferske album. Og et maraton av konserter. Det er Gard Nilssen du skal høre på denne uka.

Gard Nilssen's Acoustic Unity

«To Whom Who Buys A Record»

ODIN

Bushman’s Revenge

«Et hån mot overklassen»

Hubro

«Dette er som å vise fingeren til strømmeverdenenes modeller», sa trommeslager og bandleder Gard Nilssen til Dagsavisen i et intervju for et par år siden. Anledningen var at Gard Nilssen’s Acoustic Unity nettopp hadde gitt ut sitt andre album, «Live in Europe».

Kompromissløst nok klinte de til med et trippelalbum, med liveopptak, spilt inn ulike steder i Europa, med ulike gjester. Flere av låtene ble servert av ulike sammensetninger, både som trio, kvartett og kvintett. «Her må man høre alt fra start til slutt for å få med seg hele sammenhengen», slo Nilssen fast i intervjuet.

To år senere er trioen tilbake. Med et nytt album: «To Whom Who Buys A Record». En hilsen, for ikke å si hyllest, til de som fortsatt kjøper fysiske album, en finger til strømmeverdenenes modeller, om du vil.

Det ligger samtidig en musikalsk hilsen i denne tittelen, til Ornette Coleman, tittelen er en variasjon over hans «To Whom Who Keeps a Record», utgitt i 1975, men spilt inn live i 1959 og 1960, av den samme fabelaktige kvartetten som spilte på banebrytende «The Shape of Jazz to Come». Det er selvsagt ikke tilfeldig, det sier noe om den musikalske retningen, folk som Coleman og Albert Ayler, giganter fra sekstitallets frijazz, er åpenbare referanser.

###

«Et hån mot overklassen»

Gard Nilssen’s Acoustic Unity er bare et av svært mange prosjekter trommeslageren med bakgrunn fra jazzlinja ved NTNU i Trondheim, har hatt stikkene borti de siste par tiårene.

Han hentet hjem tittelen årets unge jazzmusiker med bandet Puma tilbake i 2006, og en spellemannspris med Team Hegdal i 2015. Det siste sammen med blant andre saksofonist André Roligheten, som vi også finner i trommeslagerens Acoustic Unity, en trio som også har turnert med Susanne Sundfør.

Bare i år har vi sett han bak trommene med frijazza Cortex, med rocka Bushman’s Revenge og med nevnte Acoustic Unity. Og sannelig dukka han ikke opp med stikkene da Thomas Dybdahl besøkte Over Oslo. Nilssen er en ettertraktet musiker, ikke uten grunn, blandingen av kreativitet og teknisk briljans gjør at det låter bra enten vi snakker fet groove eller fri improvisasjon.

###

Thomas Dybdahl

Nilssen’s Acoustic Unity er langt «yngre» enn flere av de andre bandene han er med. Trioen – som i tillegg til sjefen sjøl består av André Roligheten på saksofon og bassklarinett og svenske Petter Eldh på bass – har holdt det gående i en fem års tid. Trioen har spilt en rekke konserter, og framstår på det tredje albumet tettere enn noen gang.

Det gnistrer av trioen når de fyrer av låter som «Masakråke», «Cherry Man» og «Bøttekott», det er intenst, det er fritt og energisk, de spiller som om de har faen sjøl i hælene, det er som om de hvert øyeblikk skal falle ut over scenekanten, før de redder seg inn og synker ned i balladelandskap med fine låter som «Broken Beauty».

«To Whom Who Boys A Record» er et briljant album, et av årets beste. Det er lyden av 2019, med en dunst av det feteste fra sekstitallet. Albumet lanseres under Moldejazz, som åpner nå mandag. Da utvidet til kvartett, med den amerikanske trompetisten Ambrose Akinmusire (som selv ga ut et glitrende album i fjor, i landskapet der jazz møter hip hop).

###

«To Whom Who Buys A Record»

Dette er bare en av mange konserter med Gard Nilssen bak trommene under årets jazzfestival i Molde. Nilssen er årets «Artist In Residence» i Molde og skal gjennom noen intense spille en serie konserter med band som sPacemonKey og Amgala Temple, han skal spille med gitarstorhet Bill Frisell, og han skal ryste Molde by med sitt eget Supersonic Orchestra, satt sammen til festivalen, for stykket «If you listen carefully, the music is yours», skrevet av Nilssen.

Rekken av musikere er like heftig som den er lang, vi snakker tre trommeslagere (Nilssen, Håkon Mjåset Johansen og Hans Hulbækmo), tre bassister (Petter Eldh, Ole Morten Vågan og Ingebrigt Håker Flaten) og en drømmeblåserekke (Erik Hegdal, Per «Texas» Johansson, Kjetil Møster, Hanna Paulsberg, Mette Rasmussen, Maciej Obara, Thomas Johansson, Goran Kajfes og Erik Johannessen). Puh.

Gard Nilssen’s Acoustic Unity er ikke den eneste trioen som lanserer album under Moldejazz. Det er også klart for nok et album fra Bushman’s Revenge, et av trommeslagerens lengstlevende og mest sentrale prosjekter, en powertrio med røtter tilbake i 2003, startet av Nilssen, bassist Rune Nergaard og gitarist Even Helte Hermansen.

Albumet med den fabelaktige tittelen «Et hån mot overklassen» – og låttitler som «Folk Kremtar No Av Og Til Berre I Lause Lufta» og «Ladies Night At The Jazz Fusion Disco» – er bandets tiende i rekka.

Gard Nilssen, Kristoffer Berre Alberts, Ola Høyer og Thomas Johansson er besetningen i Cortex.FOTO: ESPEN LØKELAND-STAI

Gard Nilssen, Kristoffer Berre Alberts, Ola Høyer og Thomas Johansson er besetningen i Cortex. Foto: Espen Løkeland-Stai

Alle som har sett Bushman’s Revenge vet at det ligger en voldsom kraft i dette bandet, de har gjennom ti album posisjonert seg som en av de fremste leverandørene av fet gitarbasert jazzrock, en groovy knyttneve av et band som dunster av Jimi Hendrix i et øyeblikk, John Coltrane eller Bill Frisell i det neste.

Det er fortsatt en dunst av groovy jazzrock på bandets tiende album, sjekk fete «Happy Hour For Mr. Sanders», men fra tidligere album er tempoet skrudd ned, det er mer av det seige, og du verden så fint og deilig det låter på spor som «A Bottle A Day Keeps The Wolves At Bay», «Toten» og «Moves Away From The Door».

Med Nergaard og Nilssen som stødigheten selv i bunn, strør Hermansen om seg med utsøkt gitarspill. Det er nok et glitrende album fra Bushman’s Revenge dette. Hevnen er ikke bare søt. Den er seig og groovy. Også denne trioen utvides til lanseringen under Moldejazz, til en kvintett, med pianist Anja Lauvdal og saksofonist Per «Texas» Johansson.

Mer fra Dagsavisen