Nye takter

Plateanmeldelse: Rymden: «Space Sailors»: Tar jazzen til nye rom

Trioen Rymden har lagt ut på en kosmisk reise dynket i energisk driv.

Dagsavisen anmelder

Rymden

«Space Sailors»

Jazzland

Da Rymden debuterte i fjor med albumet «Reflections and Odysseys» ba vi her i avisa om at det bare skulle være starten på en formidabel svensk-norsk romferd. Det ønsket ble oppfylt. Trioen er tilbake med et nytt album, «Space Sailors», med mer trøkk en noen gang. For dem som ikke nikker gjenkjennende til navnet snakker vi her om en supertrio med tre sentrale musikere fra den norske og svenske jazzscenen: Bugge Wesseltoft på piano og rhodes, Magnus Öström på trommer og Dan Berglund på bass. De to svenskene utgjorde rytmeseksjonen i sagnomsuste Esbjörn Svensson Trio, før Svensson mistet livet i en tragisk ulykke i 2008.

###

Siden debuten har de tre spilt flere titalls konserter sammen. Det merkes. Som trio framstår de tettere og med enda mer kraft enn for ett år siden. Det sier ikke så rent lite. Musikken har de stort sett laget sammen, som Wesseltoft beskriver har de tatt opp konserter og lydsjekker og brukt opptakene til å lage ny musikk, i et musikalsk landskap du kan høre ekko av gammel tungrock i et øyeblikk og moderne jazz i det neste. Det har utviklet seg fra forrige album, med en mer utstrakt, og smart, bruk av elektronikk og effekter.

Det åpner med et seigt bassriff, dynket i vreng, som oppspill til fortellingen om «The Life And Death Of Hugo Drax», den hensynsløse og maktsjuke mangemilliardæren av en skurk fra James Bond-klassikeren Moonraker. De pøser på med seig groove, viser fram kraften i trioen, synker ned i et drømmeaktig landskap før det blytunge riffet loser låten i havn. Det er groovy, og det låter tøft.

Les også: Susanna møter Baudelaire

Sansen for store fortellinger, tydelig dramaturgi, er like sterk som sololøpene Wesseltoft serverer over det energiske drivet fra Öström og Berglund på åpningslåten. De boltrer seg i kreative ideer og lykkes svært godt. De har mer kraftfull progjazz på lager, på låter som «The Final Goodbye», men de stivner ikke i grooven, veien over til mer poetiske landskap er kort på denne dynamiske reisen fra det blytunge åpningsriffet til den neddempede avslutningen med «Söndan Outro». Berglund leverer utsøkt buespill på «Pilgrimstad». Wesseltoft får tida til å stanse med balladen «My Life In A Mirror». Alt i alt en vellykket kosmisk reise fra Rymden.