Plateanmeldelse: Aaltonen/Kullhammar/Heikinheimo/Meaas Svendsen: «The Father, The Sons & The Junnu»

Aaltonen/Kullhammar/Heikinheimo/Meaas Svendsen

«The Father, The Sons & The Junnu»

Moserobie

Det kommer mye ypperlig musikk ut av møter over de nordiske grensene. En av dem som sørger for det er den svenske saksofonisten Jonas Kullhammar, både som musiker og gjennom plateselskapet Moserobie, som nå har servert kvalitetsjazz gjennom 20 år. Som saksofonist var vi senest innom Kullhammar som en del av kvintetten bak bassist Bjørn Marius Hegges forførende album «Feeling». Nå har svensken alliert seg med en av sine helter fra Finland, den 85 år gamle saksofonisten og fløytisten Juhani «Junnu» Aaltonen, en av de virkelig store fra den finske jazzscenen.

De som husker tilbake til 70-tallet vil muligens huske Aaltonen fra samarbeid med Arild Andersen, blant annet i en trio med Edward Vesala, en annen finsk jazzstorhet, på trommer. Trioen smelte inn på den norsk-finske jazzscenen med albumet «Nena» allerede i 1970. Da Andersen og Aaltonen nylig forente krefter igjen var for øvrig plassen bak trommene overtatt av Ilmari Heikinheimo, en av Vesalas gamle elever. Den plassen har Heikinheimo også på ferske «The Father, The Sons & The Junnu». På toppen av dette har vi norske Christian Meaas Svendsen på bass, kjent fra band som The Big YES! og Mopti.

At dette er et band med kraft i seg til å levere svært vakker musikk blir klart på åpningen «Reflections», signert Aaltonen. Dette er en sorgtung ballade der den varme og uttrykksfulle tonen fra den finske mesterens fløyte svever over det improviserte nordiske landskapet som dampen fra en finsk badstue. Den sorgtunge klangen fortsetter på «Il Ju Jo Christ», av Kullhammar, der det tas sats med et fengende tema, før kvartetten flyter over et relativt fritt landskap som gnistrer av møtet mellom Aaltonen og Kullhammer, mens Heikinheimo og Meaas Svendsen sørger for å lande det hele i en deilig groove. Kvartetten følger opp «Kiirohige» av Meeas Svendsen, en svært fin låt som bassisten tidligere har spilt inn med både Duplex og Ayumi Tanaka Trio.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Vi får tre låter til, punktum settes med Kullhammars ballade «Soumalainen Maailmanmestari», som betyr noe sånt som «finsk verdensmester», som kanskje kan tolkes som en hilsen fra en jazzgenerasjon til en annen, for som det heter i presentasjonen av kvartetten: «Friheten står i fokus, och Aaltonen är vår mästare». Det er uansett et fint punktum for et mektig album.