Nye takter

Musikken som duvar vidare

Etter eit album i musikkens duvande labyrint tek musikarane bak The Maze oss vakkert vidare - utan bass.

«Rathkes gate 12.21.58»

The Maze

Oslo Sessions Recordings/Big Dipper, Bare Jazz

Plata «Rathkes gate 12.21.58» er det andre albumet frå bandet som med «The Maze» slo gjennom med eit album meldaren skildra som «musikkens duvande labyrint».

Med Bendik Hofseth på saksofon, Jacob Young på gitar og Paolo Vinaccia på trommer er det fleire utgjevingar i vente.

På den første plata spelte også Mats Eilertsen på bass og Mike Mainieri på vibrafon attåt trioen. Utgjevarane grunngir skiftet med at dei gir eit opnare rom for dei alle, med ei «rytme»-avdeling der både gitaren og dei andre utfaldar seg meir i full fridom. «Fråværet» av bass frigjer meir plass til dei andre instrumenta. Bill Frisell og Joe Lovano framhevar musikarane sjølve som føredøme.

Uansett har vi fått ei ny utgjeving der Jacob Young og Bendik Hofseth har skrive tre songar kvar, og det heile opnar med Hofseths «Oh, My Country», ein opplagd klassikar som med sitt enkle tonespråk talar til oss alle.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

«The man, The Myth & The Legends» er signert av alle musikarane, og det strålar verkeleg av denne trioen med til saman sju låtar på denne plata. Men kva har dei i Rathkes Gate å gjere?

Det er eit sterkt trafikkert arbeidarstrøk på nedre Grünerløkka, ein gong arena for Dag Solstads roman «Svik. Førkrigsår». Send dei ein tanke mens du lyttar til eit album så melodiøst og vakkert at det er sjeldan å oppleve.

Med Bendik Hofseth, Jacob Young og Paolo Vinaccia, ein trio som få månader etter den første debuten på plate har ei ny soge å fortelje. Også til dei som bur i Rathkes gate.

Mer fra Dagsavisen