Nye takter

Musikalsk protestmarsj

Med gamle og nye motstandslåter har Marc Ribot laget en knyttneve av et album.

Marc Ribot

«Songs of Resistance 1942-2018»

ANTI-Records

###

«Enhver bevegelse som noensinne har vunnet noe, har hatt sanger», slår den amerikanske gitaristen Marc Ribot fast i forbindelse med lanseringen av sitt siste album. Et album som best kan beskrives som et kamprop mot Donald Trump og hans allierte. Allerede i 2016, etter at Trump var valgt som president, startet Ribot arbeidet med å snekre sammen lydspor for en folkebevegelse mot presidenten.

Les også: «Wako» og «Slow»: Gode gruppearbeid (DA+)

Ribot har lenge vært et sentralt navn på den amerikanske jazzscenen (og post-punk-scenen), med en rekke plater bak seg, flere av dem med Ceramic Dog, som også har besøkt ulike norske jazzscener. Ribot har også spilt med alt fra McCoy Tyner til Elvis Costello, og ikke minst Tom Waits. Fra han kom inn som gitarist på klassikeren «Rain Dogs» var Ribot, med sin særegne gitartone, med på å definere lyden av Waits. På «Songs of Resistance» får vi atter en smak av møtet mellom Ribot og Waits, på en versjon av «Bella Ciao», en av historiens vakreste og mest brukte kampsanger, opprinnelig en gammel italiensk arbeidersang som ble brukt av den antifascistiske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig. Å få den servert med Waits’ hese whiskey-stemme over tonene fra Ribots gitar er en sann fryd.

Ribots musikalske kamprop åpner med «We Are Soldiers in the Army», en låt med røtter i den amerikanske borgerrettighetsbevegelsen. Dette er ikke bare en av albumets tøffeste låter, det er også en av de mest jazza låtene, på det som strengt tatt ikke er et reint jazzalbum. Det meste av dette er mer over i americana-landskapet. «We Are Soldiers in the Army» bæres av jazzvokalist Fay Victor, godt hjulpet av James Brandon Lewis på saksofon, Tony Garnier på bass, Ribot selv på gitar og Chad Taylor på trommer. Samme gjeng kommer tilbake på «John Brown», en sterk låt signert Ribot selv, som forteller historien om John Brown, som tok livet av fem slavedrivere i forrige århundre.

Les også: Møster, hemningsløs progjazzrock (DA+)

Det er mange strålende øyeblikk på «Songs of Resistance». Et annet av dem er «The Militant Ecologist», en nydelig versjon av «Fischia il vento», nok en låt med røtter i italiensk motstandskamp, som Ribot har pusset støv av. Her med ny tekst av Ribot, og Meshell Ndegeocello på vokal. Det hele avsluttes «We’ll never turn back», signert Bertha Gober, og det settes punktum for et sterkt album med linjen «we’re never turning back until we’ve all been freed».

Mer fra: Nye takter