Snarky Puppy.

Metter massene med jazz

Snarky Puppy får nærmere 2.000 til å juble høyt for ordentlig jazzmusikk, i 90 minutter.

 

4

KONSERT

Snarky Puppy

Oslo Jazzfestival/Sentrum Scene

Oslo Jazzfestival kom godt i gang i år. Samtidig som Jan Garbarek avsluttet sin andre utsolgte konsert i Operaen kom Snarky Puppy inn på et svært fullsatt Sentrum Scene. Der er det 1.800 stående, jublende mennesker, for et band som udiskutabelt spiller jazz, og har et publikumstekke som få kan måle seg med.

Det er ikke opplagt at et band som gjør seg så lite til skal oppnå en sånn gunst. Men det finnes mange som liker å høre ekstremt flinke musikere, som samtidig spiller med så store innrømmelser til funk og rock at det blir underholdende for de fleste.

Snarky Puppy er et fleksibelt band, som denne gangen kom i nimanns utgave til Oslo. For 90 minutter med det som ofte kan oppfattes som god, gammeldags fusion. Låter som tar seg god tid til å vise bandet i full bredde, både i sterkt ensemblespill og uunngåelige soloer på rekke og rad, som alle blir møtt med stor akklamasjon. Snarky Puppy er best i sin fulle bredde. Da er de funky, tunge og sugende, mens sololøpene ikke alltid er like interessante. En fem minutters duell mellom perkusjonist og trommeslager, mens alle de andre går av scenen, blir i meste laget. Det er flinkt nok, men vi har liksom hørt det før, for det meste for lenge siden. Når de gjør det samme enda en gang mot slutten av konserten kan det være nok – bortsett fra at deres store fanskare slettes ikke synes å være enige med meg i dét.

Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter

To dager etter at vi har sett den andre nye jazzsensasjonen, Kamasi Washington på Øya, er Snarky Puppy en tanke tammere. Det høres ikke ut som de spiller med den samme nødvendigheten, og heller lener seg litt på rutinen. Men bevares, dette er for det meste flott nok. Før ekstranummeret holder bassisten og grunnleggeren Michael League en engasjert tale om arbeidet med det driftige plateselskapet GroundUp, et rørende forsvar for platenes funksjon for å holde musikere i live. Det var ikke godt å få meg seg alt han sa, siden så mange andre sto og plapret rundt meg. Det er godt Snarky Puppy er et sånt jazzband som spiller høyt.