Nye takter

Mektig kompani

Trøndelags store groovekompani er tilbake. Med et smell.

Trondheim Jazz Orchestra & Ole Morten Vågan

«Happy Endings»
ODIN

###

Noe av det fine med Trondheim Jazzorkester (TJO) – og det er svært mye fint å si om denne trønderstoltheten – er at du aldri helt vet hvor du har dem. Siden starten for atten år siden har dette kollektivet av musikere endret seg fra prosjekt til prosjekt, det eneste du kan være rimelig trygg på er at det blir trøkk fra det trondheimske groovekompaniet. Det tyvende albumet i rekken fra TJO er ikke noe unntak. Tvert imot.

Bassist og kunstnerisk leder Ole Morten Vågan har satt sammen et kraftlag der han selv utgjør lokomotivet sammen med to av landets fremste trommiser, Gard Nilssen og Håkon Mjåset Johansen. Med en voldsom intensitet og kraft driver de laget gjennom 72 minutter der det er langt mellom pusterommene, men kort mellom høydepunktene. Og det er virkelig et heftig lag dette, med Ståle Storløkken på hammond og Oscar Grönberg på piano, en blåserekke av Atomics Fredrik Ljungkvist, sammen med Eivind Lønning, Øyvind Brække, Espen Reinertsen og Eirik Hegdal, med Ola Kvernberg på fiolin og Øyvind Engen på cello – og på toppen av det hele vokalkunstner Sofia Jernberg.

Musikken er signert Vågan selv. Det er av kjent merke for dem som har fulgt bassisten, ikke minst med bandet Motif, men det er noe helt annet å få musikken servert med kraften som ligger i TJO, en kraft Vågan vet å utnytte i det musikalske byggverket han reiser med «Happy Endling».

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Selv om det også er noen fine roligere øyeblikk her, låter det kanskje aller tøffest når de virkelig drar på, i låter som avsluttende «Slob Rock», en kraftpille av et rocka fraspark som munner ut i en glitrende solo fra Storløkken. Det er tungt. Det er fett. Og det er voldsomt groovy. Men det er som sagt mange høydepunkter her, flere av låtene står som en påle, med «Vilken Låt Ska Vi Inte Spela Nu», «Me Tar Sand, You Jane» og «Disco Dreams» blant dem.

Vågan mer enn antyder at albumet kan leses som en kommentar til en skjebnesvanger tid der vi ser sammenbruddet i hvitøyet men ikke makter å handle. «Nyt det. Mens du kan», skriver de selv, som om de byr opp til en siste store fest. Jo, takk som byr. Musikalsk er dette uansett en fest vi mer enn gjerne er med på.

Mer fra: Nye takter