Nye takter

Knut Riisnæs og Atle Nymo: Norske saksofonkolosser

To fremragende saksofonister kommer med to vidt forskjellige plater.

Dagsavisen anmelder

Knut Riisnæs Quartet

«The Kernel»

Losen

Atle Nymo

«Solo for Trio»

Losen

Både Knut Riisnæs og Atle Nymo er veteraner i norsk jazz, men fra hver sin generasjon. For å sette karrieren til Riisnæs i sitt rette perspektiv: Han fikk Buddy-statuetten for lang og tro tjeneste i norsk jazz – i 1982! Nymo har vi «bare» vært oppmerksomme på siden tida rundt århundreskiftet, da han vakte oppsikt i utgaven av Trondheim Jazzorkester som spilte med Chick Corea og Pat Metheny i Molde. Atle Nymo oppgir også Knut Riisnæs som en av sine fremste inspirasjonskilder, men nå har de to laget to vidt forskjellige album.

Atle Nymo Trio. Foto: Losen

Siden det er over et år siden vi brukte vederkvegelse som karakteristisk av musikk i denne spalten kan det nå gjøres om igjen om «Around The Kernel» av Knut Riisnæs. Denne musikken er en sann nytelse i ei hektisk førjulstid, med den utsøkte tonen i saksofonen til Riisnæs, og de delikate pianotonene til Anders Aarum, godt understøttet av Jens Fossum (bass) og Tom Olstad (trommer). For det meste ligger musikken i et elegant, dempet og tilbakelent spor, men Fossum bidrar også til mer fart og moro med sin komposisjon «Living Next Door To Hjallis». Høydepunktet kommer imidlertid i en sekvens med Wayne Shorters «Lady Day», og Riisnæs egne «West End Blues», som viser kvartetten fra alle sine beste sider.

###

Det skal bli en annen jazz når Atle Nymo nå etter alle disse årene omsider kommer med sitt første album som bandleder. Han spiller med den allestedsnærværende Mats Eilertsen (bass) og Michaela Antalova (trommer). Dette er utfordrende toner og takter, der musikerne føler seg fram med hverandre, utforsker nyansene i instrumentbruken, og gir hverandre fullt spillerom. I omslagsteksten til Terje Mosnes snakker Nymo om å velge hver eneste tone, hver lille lyd, med den største forsiktighet. «Solo For Trio», det tolker jeg som å få uttrykt seg selv fritt for hver og en, i utsøkt samhørighet med to andre. Det er et album som krever full oppmerksomhet fra lytteren, som til gjengjeld blir godt belønnet.