Berit Opheim/Tore Brunborg
«Hildo»
Heilo
«Hildo» føyer seg inn i en lang tradisjon av møter mellom norsk folkemusikk og jazz. Dette er folkemusikk når Berit Opheim synger, jazz når Tore Brunborg spiller saksofon, men hvis vi hører nøye etter, så har uttrykkene deres så mye felles at det er meningsløst å snakke om to forskjellige sjangere. «Hildo» er noe av det fineste som har kommet ut på plate i Norge i høst, uansett hva slags musikk vi snakker om.
:quality(70):focal(955x745:965x755)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/V7L7AJDJVT234LEJNCADJZG73Y.jpg)
Berit Opheim er en av landets fremste folkesangere, og er også kjent fra den Grammy- nominerte vokalgruppa Trio Mediæval. Tore Brunborg slo gjennom da han sammen med medstudent Nils Petter Molvær begynte å spille med veteranene Arild Andersen, John Christensen og Jon Balke i gruppa Masqualero 1983. Han har siden gitt ut en svært lang rekke plater, både i eget navn, og sammen med andre.
Det er nødvendig å nevne de andre musikerne også. Stein Urheim på gitarer (og alt fra sitar til langeleik), Steinar Raknes på bass og Kåre Opheim på trommer gjør alle en fremragende jobb. De groover ekstra godt sammen i «Da e so fagurt i Finnesslofte å sitja brur». Jeg er også betatt av «Venerus», som bare er Opheims stemme og bassen til Raknes. En av høstens nydeligste nye sanger er flere hundre år gammel.
Vi får vite at Hildo etter et gammelt sagn var navnet på kirkeklokkene som ljomet over Vossevangen i gamle dager. Sagnet er beskrevet i omslagsnotatene, det skal ikke gjenfortelles her, men det inneholder noe med å ta vare på sin kulturelle arv, som gir gjenklang i denne musikken. Selv om folketonene fra Voss og omegn bare er utgangspunktet for alt vi får høre.
«Hildo» begynte i fjor som et bestillingsverk for Vossajazz og Riksscenen, og føyer seg inn i rekken av slike oppdrag som heldigvis får et videre liv etter urframføringen. Albumet kommer ut på plateselskapet Heilo, som nylig feiret 40 år med det de kalte «utøvarar med mangfaldig musikalsk bakgrunn som ville noko meir». Dette albumet høres ut som det er skapt for å oppfylle de gode intensjonene.