Jørgen Mathisen med en kosmisk utblåsning

Jørgen Mathisen’s Instant Light

«Mayhall’s Object»

clean feed

Etter å ha servert intensitet med band som «The Core», Zanussi 5» og «Krokofant», er saksofonist Jørgen Mathisen tilbake, med eget prosjekt, under eget navn: «Jørgen Mathisen’s Instant Light». Navnet «Instant Light» er riktignok ikke nytt, dette er opprinnelig en duo bestånde av Mathisen selv og Dag Erik Knedal Andersen på trommer. Legg til Erlend Slettevoll på piano og Trygve Waldemar Fiske på bass, og du har «Instant Light» anno 2019. Samtlige låter på albumet «Mayhall’s Object» er signert Mathisen, og henter navn fra det store universet, her snakker vi alt fra magellanske skyer til galakser og neutronstjerner. «Space is the place», for å si det med Sun Ra. Det er et bra driv over dette kollektivet, det låter fett når de legger ut på sin kosmiske reise, med storheter som Sun Ra, John Coltrane og Albert Ayler i bagasjen. De klinker til fra start, med groovy «Mayhall’s Object», som ikke bare viser Mathisens styrke som saksofonist, men også energien som ligger i denne kvartetten. En energi de holder gående helt inn til siste neutronstjerne, med «Trillion Zeroes» som et av høydepunktene, en låt som åpner i det rolige hjørnet, og ender i det samme drivet som preger resten av dette strålende albumet.

Les også: «Bridges gjør reisen mellom New York og Oslo litt kortere» (+)

Håkon Mjåset Johansen Quartet

«Live at Kongsberg Jazz Festival»

Moserobie

Dette er en skikkelig godbit. I 2013 hentet Håkon Mjåset Johansen hjem den årlige prisen under Kongsberg Jazzfestival. Da han året etter vendte tilbake for sin «prisvinnerkonsert» var det med et stjernelag. I tillegg til Mjåset Johansen selv på trommer, snakker vi Ingebrigt Håker Flaten på bass, svenske Jonas Kullhammar på saksofon og ingen ringere enn Chick Corea på piano, en musiker Mjåset Johansen kjente fra Trondheim Jazzorkester, som spilte med Corea allerede på Moldejazz i 2000. I dette opptaket kjører bandet gjennom fire låter, Coreas «Sundance» og «La Fiesta», Wayne Shorters «Nefertiti» og «Mama’s Lullaby», en norsk bånsull signert Eirik Guldvog. I følgeteksten på albumet forteller Mjåset Johansen at ideen var å gå tilbake til det som opprinnelig hadde dratt han til denne musikken, å bare sette seg ned med venner og spille sangene de alle elsket, uten øvinger eller noter. Resultat er et veldig fint møte mellom fire ypperlige musikere, en jamsession av det slaget det virkelig damper av.