Jazzsanger på nye veier

Hilde Louise Asbjørnsen

«Red Lips, Knuckles and Bones»

Ozella

Hilde Louise Asbjørnsens albumdebut «Eleven Nights» fra 2004 ble beskrevet som «sensasjonell» av Roald Helgheim på disse sidene. Ti album og 15 år etter, er vi framme med «Red Lips, Knuckles And Bones», som bekrefter det gode inntrykket av en sanger litt utenom det vanlige.

Det er neppe mange andre fremstående utøvere av jazz som kan skilte med to komipriser. Asbjørnsen har laget en lang rekke sceneshow, fire av dem som «Asbjørnsen og Joh.» sammen med Lene Kongsvik. Hun har også vært med i «Stjernekamp». Faren med slike aktiviteter er at de kan distrahere mange spesielt musikkinteresserte.

Det nye albumets åpningslåt «Red Lips», en duett med gitaristen Svein Erik Martinsen, er egentlig litt sånn dyp, atmosfærisk rootsy rock, og antyder at dette er et album som kan ha mye felles med «Never Ever Going Back» fra 2010, der Asbjørnsen gikk et stykke utenom det gamle jazzklubbformatet. «Never Know You Too Well» har litt av de samme stemningene, men begynner med en saksofonsolo av Knut Riisnæs som ikke levner noen tvil om hvor landet egentlig ligger. Og sånn fortsetter Asbjørnsen og bandet hennes og leke seg med stilarter, bare av og til i tradisjonell jazz, andre ganger over i fusion, for så å dukket opp helt andre steder, men alltid på den rette siden av det smakfulle. Asbjørnsen har skrevet sangene selv, mange av dem sammen bandleder og pianist Anders Aarum. Vi hører også Jens Fossum (bass) og Hermund Nygård (trommer).

«A Swing of Its Own» ble skrevet spesielt for Oslo Jazzfestivals 30-årsjubileum, og høres ut som en hyllest til musikken, til byen puls, til beina og knoklene som skaper bevegelsene, og som danser til sin egen beat. Slik som hun beskriver Pushwagner, som sto bak omslaget til Asbjørnsens forrige album, og her blir takket av i «Pink Push Wagon».

Tekstene er et godt nivå over det vi er vant til i «norsk musikk på engelsk», med «The Man Had A Gun» og «Rich» som gode eksempler på fantasifull og hemmelighetsfull historiefortelling, som setter en spiss på musikken. «Make Some Shine» høres ut som et vakkert forsvar for kunstnerlivet Hilde Louise Asbjørnsen har valgt å leve selv, selv om det ikke er den letteste veien å gå.

Spiller på Nasjonal Jazzcene, Victoria, i Oslo 3. mai.