Jazzanmeldelser: Vakre og gripende gitarmøter

Stein Urheim

«Downhill Uplift»

Hubro

Ivar Grydeland & Henry Kaiser

«In The Arctic Dreamtime»

Rune Grammofon

Tre briljante gitarister serverte ved inngangen til helga to album som gjør det hakket lettere å komme seg gjennom januar. La oss starte med Stein Urheim. Strengemesteren fra Bergen er mester i kunsten å brygge sitt eget musikalske brygg med ingredienser fra ulike stiler, gjerne breddfullt med referanser. Ferske «Downhill Uplift» er ikke noe unntak. I følgeskrivet vises det til alt fra John Coltrane og Pharoah Sanders til Grateful Dead og Ry Cooder. Legg til et anstrøk av americana og Bill Frisell og du nærmer deg det urheimske landskapet.

Låtene er signert Urheim selv, med unntak av «Poor Moon», signert bluesrocker Alan Wilson, som i sin tid skal ha skrevet låten ut fra bekymring for menneskelig forurensning av månen. I tillegg til å traktere ulike instrumenter, med og uten strenger, synger Urheim på flere av låtene. Med seg har han et kremlag bestående av Hans Hulbækmo og Kåre Opheim på trommer og perkusjon og Ole Morten Vågan på bass. De to siste var også med på «Utopian Tales», med Hulbækmo på laget har han gitt trommene en mer sentral rolle, og det er et godt grep dette, sjekk bare den deilige grooven på en låt som «Amalfitano». Alt i alt en utsøkt og stemningsmettet reise gjennom det urheimske landskapet dette.

Les også: Fikk den høyeste utmerkelsen i norsk jazz (DA+)

Stemningsmettet er også en passende beskrivelse på samarbeidet mellom norske Ivar Grydeland og amerikanske Henry Kaiser, hver for seg to strålende gitarister som for ett år møttes i et studio i Oslo for å spille inn det som ikke bare skulle bli et møte mellom to gitarister, men også soundtrack for en klassisk norsk stumfilm. De pekte seg ut «Roald Amundsen–Lincoln Ellsworths flyveekspedisjon 1925», et 95 år gammelt dokument over et dramatisk stykke polarhistorie.

Grydeland og Kaiser maler fram isende og storslåtte tepper av lyd gjennom fem spor med navn som «Spitsbergen» og «into the north pole». Resultatet er et vakkert og gripende møte mellom to gitarister.