«Ideas»: Gode ideer fra Hegge

Bjørn Marius Hegge

Ideas For Axel Dörner, Rudi Mahall, Hans Hulbækmo And Håvard Wiik

«Particular»

Ingen kan anklage bassist og komponist Bjørn Marius Hegge for å hvile på spellemannslaurbærene. Etter fire plater på to år – deriblant spellemannsvinneren «Vi er lädsna men du får inte längre vara barn» – er bassisten fra Stjørdal tilbake. Med et flunkende nytt album, og et nytt kompani av musikere.

Ferske «Ideas» kommer ett år etter at Hegges egen trio – med Hans Hulbækmo på trommer og Oscar Grönberg på piano – slapp albumet «Assosiasjoner». Den gang serverte Hegge medmusikantene ti låttitler trioen kunne spille fritt over. Derav tittelen.

Les også: Groovy og hett orkester (DA+)

Som tittelen på Hegges nye album tilsier handler det denne gangen om ideer. Nærmere bestemt seks låter, eller ideer om du vil, skrevet med tanke på de enkelte musikerne i bandet. Regien er noe strammere enn på «Assosiasjoner», men vi beveger oss fortsatt i et frijazza landskap som dunster av jazzhistorie, samtidig som det låter moderne og lekent. Hegge er åpen om inspirasjonene, og peker i forbindelse med utgivelsen på storhetene Ornette Coleman, Eric Dolphy og Sven Åke Johansson som kilder til inspirasjon.

Det er et godt lag med musikere Hegge har skreddersydd låter for. Hans Hulbækmo er med fra Hegge Trio. I tillegg har bassisten med seg pianist Håvard Wiik, som også spiller med Hulbækmo i Atomic, samt tyskerne Axel Dörner på trompet og Rudi Mahall på bassklarinett.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Dette er noen av de mest interessante improvisasjonsmusikerne på den europeiske jazzscenen i dag, og utvilsomt et fint lag å slippe løs i Hegges musikalske landskap, et åpent landskap der det er godt med rom for de ulike musikerne til å boltre seg og kna Hegges ideer til sitt eget.

Improvisasjonskraften som ligger i hver av disse musikerne er en sentral grunn til at dette albumet låter så bra som det faktisk gjør, samtidig overbeviser de som kollektiv der de banker løs på Hegges ideer.

Sjekk dessuten hvor tøft det låter når Hulbækmo og Hegge driver bandet framover i låter som «4th Die Mänschen» og «Diezzelloni». Det er mye å glede seg over her, både fra kollektivet og de enkelte musikerne. For egen del er det umulig å komme utenom Håvard Wiik, som tidvis er en pur nytelse å lytte til, på det som er nok et fint album fra Bjørn Marius Hegge.