Nye takter

Her er våre jazz-favoritter

Fra Hanna Paulsberg til Kjersti Stubø. Her er våre utvalgte favoritter fra det norske jazzåret.

Hanna Paulsberg Concept + Magnus Broo

«Daughter of the Sun»

Odin

Hanna Paulsberg er årets jazznavn. Først leverte saksofonisten, sammen med Rohey Taalah og Ellen Andrea Wang, et glitrende album med «Gurls». Så fulgte hun opp med nytt album fra sitt eget Hanna Paulsberg Concept, denne gangen med en av nordens fremste trompetister, svenske Magnus Broo, på laget. Sammen med resten av stjernelaget serverte hun et av høstens feteste lydspor. Det veksles sømløst mellom det frie og det mer tradisjonelle, hele veien bindes det sammen med leken autoritet. Resultatet er briljant.

Les også: Hanna Paulsberg Concept med festalbum (DA+) 

Saken fortsetter under bildet

Hanna Paulsberg leverte med «Daughter of the Sun» et av høstens feteste lydspor.FOTO: JULIE MARIE NAGLESTAD

Hanna Paulsberg leverte med «Daughter of the Sun» et av høstens feteste lydspor.FOTO: JULIE MARIE NAGLESTAD

Hilde Marie Holsen

«Lazuli»

Hubro

Vi hører godt at Hilde Marie Holsen kan spille trompet så vakkert hun vil. Kombinert med elektronisk støy er musikken hennes enda mer uttrykksfull. Den avsluttende tittellåten på albumet varer i 16 minutter, med monumentale bølger av lyd, naturopplevelser kombinert med industriell støy, forvrengt trompet som høres ut som skurrende elektrisk gitar. En altomfattende opplevelse. «Lazuli» er et album som krever full oppmerksomhet fra lytteren, med det gir til gjengjeld mye tilbake. Stillheten etter siste tone er øredøvende.

Les også: «Det er en stor opplevelse å la seg overvelde av lydlandskapene til Hilde Marie Holsen» (DA+)

Lassen

«Eventyrer»

Jazzland recordings

«Eventyrer» er saksofonist Harald Lassens andre album, etter en sterk debut med «Rainbow Sessions» fra 2016. Det er fortsatt den klassiske kvartettet som gjelder, og det låter fortsatt bra, ja faktisk enda bedre enn på debuten. Dette er et løft fra en musiker som gjennom hele reisen viser seg som en glimrende saksofonist, fra det vakre på de mer dempede låtene, til det intenst heftige når bandet virkelig kjører på for full maskin, som i låtene «Ekstase» og «Lila eule». Det er strålende reise å være med på som lytter.

Kjersti Stubø

«Notis»

Bolage

Kjersti Stubø har skrevet tekster til instrumentallåtene til faren Thorgeir. Hun synger følsomt, med forsiktig diksjon, slik at stemmen hennes står fram som et femte instrument i kvintetten hennes. Det er broren Håvard Stubø som fyller tomrommet etter faren på gitar. Tittelåten «Notis» er tatt videre fra albumet «Notice», som han fikk Spellemannsprisen for i 1981. Ikke bare var dette en flott hyllest til faren fra søsknene og hele ensemblet deres, det var også en utgivelse som lever sitt eget liv som et av vårens vakreste eventyr i norsk jazz.

Les også: «Dette er kanskje de siste sangene vi får høre fra Kjersti Stubø» (DA+)

Saken fortsetter under bildet

###

Kjersti Stubø hyllet sin far, gitaristen Thorgeir Stobø, med et vakkert album på vårparten. FOTO: BOLAGE

Moskus

«Mirakler»

Hubro

Pianist Anja Lauvdal, trommis Hans Hulbækmo og bassist Fredrik Luhr Dietrichson utgjør en av landets mest uforutsigbare og interessante trioer, noe de viser nok en gang med «Mirakler». Med sitt fjerde album bygger de videre på et unikt musikalsk byggverk der veien er kort fra det vittige til det vakre, via lett groove i låter som «Min venns skaperverk». Det hele rammes inn av to vakre låter, åpningen «Anslag» og seige «En natt», en avslutning til å holde pusten av. Det er fryktløst, ambisiøst og kreativt.

Les også: Landets kuleste Moskus er tilbake (DA+)

Atomic

«Pet Variations»

Odin

«Pet Variations» kan tolkes i betydningen «yndlingsvariasjoner», altså Atomics egne tapninger av musikk de har vært opptatt av. For Atomic har det vært et poeng å sprenge grenser, bryte barrierer, og la seg påvirke av klassisk og samtidsmusikk i tillegg til jazzen. Her viser de alle sider av virksomheten, som til sammen blir en flott helhet av vekslende stemninger og varierende intensitet. Albumet avsluttes med «Karin’s Mode», en låt Jan Garbarek tok med seg til Karin Krogs album «Joy» for 50 år siden. Atomic trekker trådene fra et tidlig høydepunkt i moderne lokal jazzhistorie, til et helt nytt ett.

Les også: Atomic: Et av Skandinavias beste jazzband (DA+)

Friends & Neighbors

«What’s next?»

Clean Feed

Kvintetten «Friends & Neighbors» har hentet navn fra et livealbum av Ornette Coleman fra 1970, og det er selvsagt ikke tilfeldig. Ekkoet fra arven etter Coleman henger bak der når bandet damper av gårde fra det melodiøse på låter som det nydelige åpningssporet «Influx» til det langt friere og mer hardtslående i låter som påfølgende «WLB». Dette er fjerde album fra et band som debuterte tilbake i 2011, og består av musikere du finner igjen i en rekke sentrale band på den norske jazzscenen. «What’s next?» er en innbydende og gjennomgående glitrende utgivelse.

Les også: Nordiske toppmøter

Kristin Asbjørnsen

«Traces Of You»

Øra

Kristin Asbjørnsen kommer tilbake med et album der stemmer, sanger og strengeinstrumenter går opp i en perfekt helhet. Det er nesten som vi kunne tro at hun hadde tatt for seg noen av verdens mest avholdte «torch songs», de mest flammende romantiske jazzsangene. Når hun synger tittelsporet «Traces Of You», til det forsiktige gitarakkompagnementet, er det nesten et ekko av Julie London og Barney Kessel på «Julie Is Her Name». Dette albumet er i den klassen. Usedvanlig elegant utført, og veldig lett å høre på.

Les også: «Traces Of You»: Når alt stemmer

Håkon Kornstad Trio

«Im Treibhaus»

Grappa

Saksofonist og vokalist Håkon Kornstad viser nok en gang at det ikke bare er mulig å forene jazz og opera, men at det er mulig å smelte det sammen til noe særegent og vakkert. Kornstad beskriver seg selv som en musikalsk gartner som dyrker ulike stiler og setter dem sammen for å la det gro fram mot nytt. Alt er lov «unntatt musikalsk innavl», som han sier det. Bildet er fint som beskrivelse på et prosjekt der det gyves løs med musikalsk åpenhet og kjærlighet til både jazzen og operaen. Resultatet er gripende vakkert.

Les også: Kornstads drivhuseffekt og Hoffs St(j)ernelag (DA+)

Karl Seglem

«Nunatak»

NorCD

Karl Seglem, saksofonist og bukkehornist, har gitt ut en lang rekke album i en nesten like lang rekke sammenhenger. «Nunatak» er et nytt storverk, i krysningen mellom jazz, folkemusikk, aldri så lite tungrock – og økologi. «Nunatak» er på fleire måtar et skrik», skriver Seglem i omslagsnotatene sine. Dette høres ut som naturens kamp mot mennesket. «Men Argue, Nature Acts», som et av de mest dramatiske sporene heter. Musikken høres innbitt nødvendig ut. Seglem ga også gitt ut en singel herfra: Balladen «Polarnatt», som kommer med stille ettertenksomhet, der saksofonen smelter sammen med stemmen til Sigrid Moldestad, til en vakker helhet.

Les også: Karl Seglem spiller for livet og jorda (DA+)

TRONDHEIM JAZZ ORCHESTRA & OLE MORTEN VÅGAN

«Happy Endlings»

Odin

Du kan være trygg på en sak når det gjelder Trondheim Jazzorkester: Det blir trøkk. Album nummer 20 fra det trønderske groovekompaniet er ikke noe unntak, bassist og orkestersjef Ole Morten Vågan har satt sammen et kraftlag der han selv utgjør lokomotivet sammen med to av landets fremste trommisser, Gard Nilssen og Håkon Mjåset Johansen. Med en voldsom intensitet og kraft driver de laget gjennom 72 minutter av musikk signert Vågan selv. Det er langt mellom pusterommene, men kort mellom høydepunktene.

Les også: «Et mektig kompani» (DA+)

Tord Gustavsen Trio

«The Other Side»

ECM

Etter 11 år går Tord Gustavsen tilbake til trioformatet som tok jazzmusikk ut til et uvanlig stort og bredt publikum. Åpningslåten «The Tunnel» setter med en gang tonen. En nydelig melodi på pianoet, den glir av gårde over tunge, rullene basslinjer og et sakte, følsomt trommespill. Og apropos bred appell: Tittellåten på «The Other Side» er så smellvakker at den høres ut som en umiddelbar hit. Trioen gjør også sin egen frie vri på salmene «Ingen vinner fram til den evige ro» og «Kirken, den er et gammelt hus», og tre koraler av Johann Sebastian Bach. Dette albumet høres ut som en stor begivenhet.

Les også: «Bach har kanskje aldri vært så funky» (DA+)

Skydive Trio

«Sun Sparkle»

Hubro

Tre år etter debuten med «Sun Moee» kom SkyDive Trio tilbake med nok en variert og glitrende album. Gjennom ti låter surfer de uanstrengt fra det tunge og seige i et øyeblikk, over i landskap med ekko fra gitarister som Bill Frisell i det neste. Trioen av Mats Eilertsen på bass, Thomas T. Dahl på gitar og finske Olavi Louhivuori på trommer har spilt sammen på flere av Eilertsens album, men med SkyDive Trio er det gitaren som er i sentrum. Dahl viser seg som en av landets fremste jazzgitarister, i et kollektiv som oser av overskudd.

Les også: Opp i skyene med SkyDive (DA+)

Elephant9

«The Greatest Show On Earth»

Rune Grammofon

Elephant9 er en krafttrio. Et begrep som i musikken ofte innebærer at det står en elektrisk gitarist i spissen og skrur volumet på fullt. Elephant9 har de siste årene gjort konserter med Terje Rypdal, og spilt inn to album med Reine Fiske. På sitt femte album er de tilbake uten gitarist, i sin opprinnelige trioform. Med Ståle Storløkken bak tangentbrettene er kraften ivaretatt likevel. Om det er gjort mange pålegg i studio vet vi ikke, men de som har sett dette bandet live ved at «Stoken» kan klare ganske mye på én gang. Til slutt kommer «Freaks». Dette er vitterlig musikk som hadde vært kalt frikete på 70-tallet. I 2018 låter det bare friskt og flott.

Les også: Et stort show

Møster

«States Of Minds»

Hubro

Kjetil Møster har spredt sitt saksofonspill bredt i de senere årene, både innen pop, rock, hip hop – og jazz. I Møster! er han leder for et band der alle musikerne får stort spillerom. De som vil ha smektende tenortoner må gå andre steder. Møster! opererer i det utvidede jazzbegrepet, med en hard, kompromissløs tilnærming til musikken. Kall det gjerne jazzrock, men i så fall er det progrock som utgjør det siste leddet. Møster! lager musikk med stor dynamikk, og er ekstra imponerende når de når de mest intense høydene.

Les også: Møster, hemningsløs progjazzrock (DA+)

Mer fra Dagsavisen