Groovy og hett orkester

FIRE! ORCHESTRA

«Arrival»

Rune Grammofon

Trioen «Fire!» (saksofonist Mats Gustafsson, bassist Johan Berthling og trommis Andreas Werliin) sparte ikke på noe da de for noen år siden festet et helt tog med musikere til sitt eget jazzlokomotiv i fritt driv. På den første utgaven av «Fire! Orchestra» kjørte de like gjerne på med 28 musikere, hentet fra toppsjiktet av musikere i Sverige. På albumet Ritual (2016) ble det redusert til 21 og når de nå er tilbake med sitt fjerde album er antallet musikere redusert ytterligere, til 14, det halve av laget på debuten «Exit» fra 2013. Blåserekka er strippet ned enda mer, orkesteret er utvidet med en strykekvartett, et løft for et allerede ypperlig orkester. Og det er her det starter, i en smellvakker åpning som snart skal gli over i en døsig groove i låten «(I am a) Horizon», som åpner denne styrkemarkeringen av et album i et rocka landskap av funky groove, soul og heftig frijazz.

Den nedstrippete utgaven av «Fire! Orchestra» låter oppsiktsvekkende mektig, tidsvis hesblesende groovy, og akk så vakkert. Kjernen utgjøres fortsatt av Gustafsson, Berthling og Werliin, samt de to vokalistene Sofia Jernberg og Mariam Wallentin. De to vokalistene har vært med helt fra starten, mens andre musikere er blitt skiftet ut underveis på reisen. Og dette er en viktig grunn til at «Fire! Orchestra» låter så bra: Både Jernberg og Wallentin er enestående vokalister hver for seg, sammen låter de formidabelt. Sjekk bare hvor mektig det låter på «Weekends (The Soil is Calling)», eller hvor vakkert det låter på «At Last I am Free», en låt som får tiden til å stoppe opp.

«At Last I am Free» er forøvrig en av to låter på albumet som ikke er signert Gustafsson, Berthling, Werliin og Wallentin. Låten ble opprinnelig skrevet av Nile Rodgers og Bernard Edwards i det funky discobandet Chic, og senere udødeliggjort av Robert Wyatt, før det i 2019 altså serveres i en glitrende versjon av en svensk jazzhær. Den andre låten de ikke har skrevet selv er Robbie Bashos vakre ballade «Blue Crystal Fire», som også er et av de fineste øyeblikkene på dette albumet, med en formidabel vokal.

«Fire! Orchestra» leverer med «Arrival» sitt heftigste album så langt. Det sier ikke så lite. Det er knalltøft. Og et tvers gjennom glitrende album fra den svenske jazzhæren.