Fryktløst og fritt

Emmeluth’s Amoeba

«Chimaera»

Øra Fonogram

Hungry Ghosts

«Hungry Ghosts»

Nakama Records

Den danske saksofonisten Signe Emmeluth, med utdannelse fra den berømmelige jazzlinja i Trondheim, har for lengst markert seg som en av de virkelig interessante unge stemmene på den norske jazzscenen. De siste årene har vi hørt henne blåse liv inn i jazzscenen med band som Trondheim Jazzorkester og Skarbø Skulekorps, og alene med saksofonen på den intime scenen på Kafé Hærverk. I fjor debuterte hun med sitt eget band Emmeluth’s Amoeba, nå er de tilbake, og det låter enda bedre enn i forrige runde.

Bandet hun har med seg på ferske «Chimaera» er det samme som på debuten «Polyp». I tillegg til Emmeluth selv snakker vi Christian Balvig på piano, Ole Mofjell på trommer og Karl Bjorå på gitar. De åtte låtene er signert Emmeluth selv. Musikken bærer med seg ekko av storheter som Albert Ayler og Peter Brötzmann. Emmeluth styrer bandet sømløst fra kompromissløs frijazz i et øyeblikk, til mer streit jazz i neste. Det låter svært så tøft på låter som «AB» og ikke minst «Lyons», et definitivt høydepunkt som viser kraften og kreativiteten som ligger i dette bandet. Sjekk også ut noen av de roligere låtene, som «NO.1». Vakkert, vakkert.

Den ferske trioen «Hungry Ghosts» beveger seg i noe av det samme landskapet med sin høyoktanfrijazz. Flere av musikerne fra de to bandene har dessuten krysset veier mer enn en gang. Trioen består av Christian Meaas Svendsen på bass, Paal Nilssen-Love på trommer og malaysiske Yong Yandsen på saksofon. Yandsen var forøvrig på plass i Oslo under fjorårets utgave av festivalen allEars, der han spilte med blant andre Ole Mofjell fra Emmeluth’s Amoeba.

Det selvtitulerte albumet «Hungry Ghosts» består av et strekk på nær 40 minutter, spilt inn i Kuala Lumpur høsten for ett år siden. Trioen åpner som en flokk ville hester, de spiller som om de har fanden sjøl i hælene, med et voldsomt driv fra Nilssen-Love og Meaas Svendsen, før de lander i et mellomspill som viser at denne trioen er noe mer enn en knyttneve av improvisert musikk. Ja da, det låter heftig dette, fra en sulten og kraftfull trio.