Nye takter

Fele og stor fantasi

Erlend Apneseth fortsetter å ta folkemusikken inn i nye tider, ut i nye rom.

Dagsavisen anmelder

Erlend Apneseth

«Fragmentarium»

Hubro

Felespilleren Erlend Apneseth var 15 år gammel første gangen han ble omtalt her i avisa, med hardingfela på Folklarm for 15 år siden.

###

Siden har han gitt ut fem album i eget navn, tre av dem nominert til Spellemannprisen.

Fjorårets «Salika, Molika» er et av tre norske album som er nominert til Nordic Music Prize under Bylarm, sammen med Karpe og Pom Poko. Nå kommer enda et nytt album.

«Melodisk, harmonisk og rytmisk er dette en forundringspakke, med et innhold som det er bedre å høre på enn å forsøke å beskrive i detalj, skrev jeg om «Salika, Molika» for et år siden.

Det passer godt på «Fragmentarium» også, men jeg skal si litt til. «Fragmentarium» er et bestillingsverk som ble framført under Kongsberg Jazzfestival i fjor.

Det ligger litt i festivalenes intense natur at jeg ikke fikk med meg denne konserten, fordi den kolliderte med en opptreden av saksofonisten Eirik Hegdal.

Jeg rakk noen minutter helt til slutt, og skulle gjerne skulle hørt mer. Nå er heldigvis sjansen her.

Apneseth framfører «Fragmentarium» med Anja Lauvdal (piano, elektronikk), Ida Løvli Hidle (trekkspill), Fredrik Luhr Dietrichson (bass) og Hans Hulbækmo (trommer).

Alle fire kjent fra den eksentriske gruppa Skadedyr, tre fra Moskus, og hver for seg i en rekke andre sammenhenger. Dessuten gitaristen Stein Urheim, som i forrige uke ble omtalt på denne plassen med sitt eget album.

Apneseths egne melodier har nok folkemusikken som inspirasjon, men helheten er gjennomført original, og ofte improvisert. Fra følsomme, stille stemninger til strenge støytendenser, og noe som ligner på syntetisk progrock i «Det mørknar».

Kontrastene er store gjennom hele albumet. Her er også noen diskré samplinger fra arkivene til fylkesmusikksenteret i Buskerud, som underbygger et innholdsrikt lydbilde.

Den intense tittellåten begynner med fragmenterte lyder, men ender i et trampende folkdriv, med insisterende munnharpe (Hulbækmo?) på topp.

Bestillingsverket til Kongsbergjazz kom som følge av at Erlend Apneseth ble utnevnt til årets fylkeskunstner i Buskerud – selv om han kommer fra Jølster i Sogn og Fjordane.

Hvordan skal vi omtale sånt framover? Fylkeskunstner i Viken, opprinnelig fra Vestland?

Det høres ikke bra ut. Men det gjør til gjengjeld musikken på «Fragmentarium».

Spiller bl.a. på Spor 5 i Stavanger 13. februar.