Enda en jazzfestival

FESTIVAL

«Jazz på Sentralen»

Jazzfestivalene har gjort så godt de har kunnet i sommer, med en rekke fine konserter i en vanskelig tid. Sesongen er imidlertid ikke over så lenge konsertprodusent Christer Falck vil ha et ord med i laget.

Her kommer en lang festival på nettet, en måned med 15 konserter tatt opp på Sentralen i Oslo i mai. Med en rekke av de mest sentrale navnene i norsk jazz, i produksjoner av høy profesjonell standard når det kommer til lyd, lys og bilde. Musikken er det heller ikke noe å si på.

Les også: Hun skriver dansehistorie i Operaen (+)

Først på programmet står Arild Andersen, den fremste veteranen i denne sammenhengen, med Marius Neset (saksofon), Helge Lien (piano) og Håkon Mjåset Johansen (trommer).

Gruppa steppet inn på kort varsel som avslutning på Oslo Jazzfestival, med et møte på tvers av generasjonene som også oppsummerer hele denne festivalen på beste måte. Dette høres ut som en definisjon av god jazz.

«Jazz på Sentralen» kommer ellers med det utvidede jazzbegrepet. Noen konserter har appell til et ganske bredt publikum. Silje Nergaard spiller med Espen Berg ved flygelet, sanger fra albumet de ga ut sammen i vår.

Bugge Wesseltoft kommer hovedsakelig med låter fra albumet «Everybody Love Angels», med versjoner av til dels svært kjente låter, noen for lengst kvalifiserte hits for andre artister. Ketil Bjørnstad spiller også melodiøst og følsomt helt alene.

På den helt andre siden kommer Elephant9 med sin kompromissløse krautprog, og Hedvig Mollestad Trios drivende gitarfusion. Beate S Lech, her kjent som Beady Belle, byr på mer funky souljazz, og topper laget med Sofie «Fieh» Tollefsbøl i koret!

Arild Andersen Quartet.

Les også: Plateanmeldelse: Siv Jakobsen: «A Temporary Soothing»: Utvider horisonten

Bendik Hofseth spiller sitt sterke nye album «Trunks», som anmeldt i denne spalten i forrige uke. Han har med seg Mats Eilertsen på bass, som også får sin egen konsert alene i et stykke kalt «Korone».

En time med kontrabass kan virke som den mest utfordrende delen av festivalen, men er vel verdt å anbefale for dem som tar sjansen på å la seg overraske av god musikk.

På rekke og rad kommer en rekke av de fremste størrelsene med sine band: Mathias Eick, Nils Petter Molvær, Tord Gustavsen og Eivind Aarset. Vi får også et sterkt sett med Gard Nilssens Acoustic Unity, alltid en favoritt i denne spalten, her i Ole Morten Vågan-utgaven. Til slutt Trygve Seims flotte «Rumi Songs», nå med Ingebjørg Bratland som gjestevokalist.

Til hver konsert er det kvarterlange intervjuer med artistene, gjort av Audun Vinger, ofte vinklet på hvordan det er har vært å spille live det siste halvåret, hvordan man nå har gjort det.

Strømmekonserter ble fort et omdiskutert fenomen, både kunstnerisk og økonomisk. For det første: Artistene spiller her uten publikum, men klarer likevel godt å gjenskape konsertsituasjonens intensitet.

Les også: «Move On Up» med Curtis Mayfield er politisk pop i USA

For det andre: Dette er betalingskonserter, 99 kroner for hver, 499 for alle 15. «Billettsalget» åpner onsdag morgen. Alle konsertene ligger deretter ute i en måned. Siden er det musikerne selv som eier opptakene. En attraktiv dokumentasjon av tilstanden i norsk jazz i 2020, som det er godt å ha bevart for ettertiden.