Nye takter

En kraftprestasjon fra Krokofant

Krokofant er en sterk trio som er blitt forsterket med to fremragende gjesteartister.

Dagsavisen anmelder

Krokofant/Ståle Storløkken/Ingebrigt Håker Flaten

«Q»

Rune Grammofon

Krokofant er egentlig en trio med den originale instrumenteringen gitar, saksofon og trommer – henholdsvis traktert av Tom Hasslan, Jørgen Mathisen og Axel Skalstad. De har gitt ut tre hardtslående album i den friere delen av jazzsegmentet. Ingen bassist altså, men det har ikke virket som om noe har manglet hos dem. Men vi vet jo også at mer bass sjelden har skadet noen. Med noen lag av keyboards attpåtil er lyden med ett noe helt annet.

###

Krokofant er altså tilbake med to prominente gjester. Ståle Storløkken og Ingebrigt Håker Flaten er begge gjengangere i denne jazzspalten, kjent fra en lang rekke svært forskjellige sammenhenger. Med Krokofant får de utløp for sine mest utagerende tendenser. Selv om Krokofant denne gangen er et band med ganske vanlig besetning er det aldri fare for at de skal høres vanlige ut. De gjør et poeng av at dette ikke er en trio med to gjester, men en ny sammensetning, som ikke nødvendigvis har tenkt å la samarbeidet stoppe her.

Omslagsnotatene til «Q» er skrevet av Rolling Stone-veteranen David Fricke. Han tar utgangspunkt i en beskrivelse av den evigvarende egenarten til The Grateful Dead fra den legendariske konsertarrangøren Bill Graham, og et tilsvarende utsagn om The Fall fra BBCs DJ John Peel. Uten sammenligning for øvrig mener Fricke at Krokofant besitter de samme egenskapene til å gjøre det som passer dem best. Miles Davis, Mahavishnu Orchestra, King Crimson, Soft Machine og Van Der Graf Generator er også nevnt i denne forbindelsen. Jo da, dette kan også være jazzrock av den gamle skolen, men inntrykket er nytt og friskt. Tom Hasslan har komponert fine melodiske tema som basis for låtene, men de bygger seg opp til en massiv vegg av lyd, med god plass igjen til entusiastiske, utfordrende sololøp fra de enkelte spillerne.

Krokofant har vokst fram på Kongsberg, og har mye til felles med jazzfestivalens vilje til å omfavne fri tenkning i musikken. Da vi så denne forsterkede utgaven spille der i sommer sprengte de sikringene flere ganger under konserten sin. Det vil si, jeg vet strengt tatt ikke om det var derfor strømmen gikk, men så sterkt som dette låter, så liker jeg å tro det.