Det groover bra av ung norsk jazz for tida

Magnus Murphy Joelson Oktett

«Skandinavia»
Smeik

Bangkok Lingo

«Smells/Colours/Noise»
Losen

Etter å ha plassert seg på det norske jazzkartet med blant annet den Stavanger-baserte septetten «BenReddik», er trombonist Magnus Murphy Joelson på plass med et blodferskt album i eget navn, utgitt på det nesten like ferske plateskapet «Smeik». Til sin skandinaviske reise, med 13 låter signert Joelson selv, til byer han har besøkt, folk han har møtt, har trombonisten satt sammen en oktett som i tillegg til ham selv består av Simen Kiil Halvorsen (trompet), Rastko Obradovic (tenorsaksofon), Karl Hjalmar Nyberg (altsaksofon og bassklarinett), Tina Lægreid Olsen (barytonsaksofon), Øyvind Dale (piano), Øystein Aarnes Vik (trommer) og Alexander Hobolm (bass). På toppen av det hele får vi en fin gjesteopptreden av Siril Malmedal Hauge på vokal, og når Hauge synger «Skal vi gå til Kallebäck?» er det bare å sette seg på 50-bussen, for det det er et strålende reisefølge dette bandet, der de beveger seg fra det gjennomkomponerte til friere landskap. For min del låter det aller tøffest når Joelson virkelig henter ut kraften som ligger i blåserekka, og når det er på sitt mest groovy og kompromissløse, hør bare på låter som «Kilauea Fish» og avsluttende «Diagonal Februar», to av flere gode låter på dette fine albumet.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Et annet ungt band det er verdt å se opp for er «Bangkok Lingo», som med «Smells/Colours/Noise» serverer en energibombe av et album, spekket med pur intensitet og groove fra første «Oppsig» til avsluttende «Lost Tribes and Promised Lands», med navn etter en bok av Ronald Sanders, via intense og kule «Free Fall». Det er stort sett full trøkk fra start til slutt her, og det er et bra driv over denne kvintettet, som består av Lyder Øvreås Røed (trompet), Olav Imerslund (bass), Henrik Håland (trommer), Ivar Myrset Asheim (perkusjon) og Lauritz Skeidsvoll (saksofon). Nevnte Skeidsvoll har forøvrig også markert seg med et annet band det er verdt å merke seg, «Master Oogway», som i fjor debuterte med albumet «The Concert Koan». Når det er sagt: «Smells/Colours/Noise» er et tøft fraspark fra et band vi gjerne hører mer fra, og gjerne på en scene nær oss.