John Coltrane
«Both Directions at Once: The Lost Album»
Impuls!
«Som å finne et nytt rom i Den store pyramiden», sa saksofonkjempe Sonny Rollins da det tidligere i juni ble kjent at det var oppdaget et «tapt album» fra John Coltrane. Store ord, selvsagt, som sier noe om den unike posisjonen Coltrane har i jazzhistorien. Et «nytt» album fra en av jazzens aller største utløser med god grunn gisp av forventning langt utenfor den hardeste kjernen av Coltrane-fans.
Plateselskapet selger det inn som et «tapt album», men det er strengt tatt snakk om det som kanskje kunne ha blitt et studioalbum i rekken av klassikere i Coltrane-katalogen. Vi snakker her om innspillinger gjort i løpet av en enkelt dag for 55 år siden, nærmere bestemt 6. mars 1963, i Van Gelder Studios i New Jersey. Fra dette materialet har blant andre Ravi Coltrane, sønn av John og selv saksofonist, plukket ut sju låter som sammen utgjør dette «tapte albumet». Og hvem vet, kanskje var dette John Coltranes plan da han vandret inn i studioet i New Jersey sammen med sin «klassiske kvartett», som i tillegg til Coltrane selv på saksofon består av McCoy Tyner (piano), Jimmy Garrison (bass) og Elvin Jones (trommer), den samme legendariske kvartetten som spilte inn Coltranes mektige suite «A Love Supreme» fra 1965, og som høsten 1963 spilte i Njårdhallen, i det som skulle bli Coltranes eneste konsert i Norge.
Innspillingen fra denne marsdagen i 1963 var ukjent helt til familien fant legendens personlige kopi hjemme hos hans første kone Juanita Naima Coltrane, som forøvrig fikk en av Coltranes – og jazzens – vakreste ballader kalt opp etter seg. Det mest oppsiktsvekkende er to navnløse låter som aldri er utgitt tidligere, en fet sak identifisert som «Untitled Original 11383», og «Untitled Original 11386», i tillegg serveres blant annet Coltrane-klassikeren «Impressions». I sum er albumet en påminning om hvor fabelaktig denne kvartetten var. Som Ravi Coltrane beskriver det i forbindelse med utgivelsen, er det dessuten et dokument over en musiker med ett bein i fortida og ett i framtida, ett i bebopen og ett i frijazzen.Så hvorfor ble det aldri utgitt? Hvem vet, det var en travel periode for Coltrane, allerede dagen etter var kvartetten tilbake i samme studio og spilte inn klassikeren «John Coltrane and Johnny Hartman». Uansett: Etter 55 år låter dette fortsatt knallbra.