Bat-rytmikk i fritt spill

Batagraf

«Delights Of Decay»

Jazzland

Batagraf startet for 15 år siden, som en rytmisk lekegrind, spesielt inspirert av vestafrikanske trommetradisjoner, som en avveksling fra utviklingen i mer statisk elektronisk jazz. Gruppa har vært administrert av allsidige Jon Balke (Jøkleba, Magnetic North, Siwan), som også har skrevet musikken på deres fjerde album.

Besetningen i Batagraf har skiftet. Jon Balke spiller nå med en kjernebesetning med Helge Andreas Norbakken og Snorre Bjerck som perkusjonister. Begge med lang erfaring fra samisk musikk, etter å ha spilt med henholdsvis Mari Boine og Frode Fjellheims Transjoik. Jeg innbiller meg i hvert fall at dette går an å høre i mange av de nye sporene.

Rytmer er best når de ikke er metronomiske, mener Jon Balke, og lar formen i låtene være ganske fri. Musikken på albumet er leken, og lett å høre på. Batagraf har med seg fine gjester også. Mathias Eick på trompet og Trygve Seim på saksofon, og, litt mer overraskende, gruppa No. 4, her som ren vokaltrio, noe mange vil vite at de behersker til perfeksjon.

De to blåserne setter en utsøkt spiss på låtene. No. 4 kjenner vi hovedsakelig som ei popgruppe, men de utmerker seg også når stemmebruken er mer utfordrende jazzorientert. Deres «Norwegian Work Song» blir ren nytelse. De tre avdelingene av Batagraf, rytmeseksjonen, blåserne og stemmene går opp i en ny enhet, med en behagelig dynamikk, et delikat lydbilde produsert av Balke sammen med Kåre Kr. Vestrheim.

Batagraf lager sin egen «Bataval» i neste uke. Det vil si tre kvelder med på Nasjonal Jazzscene, i tre forskjellige utgaver. Hele ensemblet fra albumet viser seg fram onsdag. Torsdag spiller kjernetrioen med Hedvig Mollestad på gitar og rapperen Runar Gudnason fra Side Brok. Fredag blir kanskje den mest spesielle kvelden, der Batagraf måler krefter med Are Kalvø og Beraneks verbale utfall.