Paal Nilssen-Love
«New Brazilian Funk»
PNL Records
:quality(70):focal(955x741:965x751)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/AVCXUB7LLSD73H4LI354R3L3XU.jpg)
Paal Nilssen-Love
«New Japanese Noise»
PNL Records
:quality(70):focal(955x741:965x751)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/3OXSAPH7HHXMA3U45CZDJHQFV4.jpg)
«Det balla litt på seg», sa Paal Nilssen-Love til Dagsavisen i sommer. Stavangers store frijazzsønn, en av landets fremste og mest aktive trommeslagere, var klar for et maraton av tre konserter på fire dager under sommerens Roskilde-festival. I tillegg til en «Brazilian Edition» av sitt eget «Large Unit» var Nilssen-Love blitt bedt om å sette sammen to prosjekter for festivalen. Svaret ble to band med musikere fra land han har jobbet mye i: Brasil og Japan. Det skulle balle på seg enda mer for Nilssen-Love, begge konsertene ble spilt inn, og er nå utgitt, med lansering i går.
Les også: Det beste fra jazzåret 2018 (+)
Som med det meste Nilssen-Love har trommestikkene borti, er det et voldsomt driv over begge de to konsertene. Vi kan jo starte med den brasilianske varianten. Med seg fra Stavanger har han frijazznestor Frode Gjerstad på saksofon, fra Brasil har han med seg Felipe Zenicola på bass, Kiko Dinucci på gitar og Paulino Bicolor på cuica, en «friksjonstromme» kjent fra brasiliansk musikk, med en helt særegen lyd som, traktert av Bicolor, låter overraskende bra sammen med resten av bandet. Det er full trøkk fra første stund. Bandet dundrer avgårde som et ustoppelig damplokomotiv, med Nilssen-Love i rollen som fyrbøter bak trommene. Innimellom bremser de opp, før de driver avgårde igjen, som i låten «Fruit of the Lemon». Det er hardtslående frijazz av ypperste merke dette. Og det er som alltid en fryd å høre på Nilssen-Love. Etter siste trommeslag sitter jeg tilbake og tenker at «satan, dette skulle jeg gjerne hørt live».
Les også: Kjetil Bjørnstad fem timer alene ved pianoet (+)
Det japanske prosjektet starter med en knyttneve, en intens utblåsning ved navn «Stiff Upper Lip Jeeves», som kan slå enhver i bakken. I tillegg til Nilssen-Love er gitarist Kiko Dinucci med fra det brasilianske prosjektet. Fra Japan har han hentet inn saksofonist Akira Sakata, en legende innen japansk frijazz, samt de to støymusikerne Kohei Gomi og Toshiji Mikawa. Det er intenst og utfordrende, og det er noen virkelig heftige øyeblikk her, blant annet i møtet mellom Sakata, Gomi og Mikawa. Sjekk bare en låt som «Eats, Shites and Leaves», som starter i det stille, før det bygger seg opp til en heftig utblåsning av et punktum.
Det er gode, men krevende saker dette. Vi snakker musikk av det intense og kompromissløse slaget. Musikk der alt er Love.