Motepolitikk, takk

Er mote politikk? Eller bare tull og tøy?

Årets første moteuker er like rundt hjørnet, og hvert år er jeg like spent på hvordan designerne presenterer seg selv og sine nye ideer. Paradoksalt nok er ikke bransjen som skal være først med det siste berømt for nye tanker og ideer hva gjelder presentasjon. Derfor er det sjelden duket for de helt store overraskelsene på catwalken og i de nye kampanjene. Men 2015 var et særdeles godt moteår, og det er lov å håpe det vil fortsette i 2016.

I 2015 var det større mangfold blant modellene enn jeg kan huske å ha sett tidligere. Designer Carrie Hammer skapte for eksempel store overskrifter da hun viste sin kolleksjon i New York i februar med blant annet skuespilleren Jamie Brewer, som har downs syndrom.

Det var også gamlisenes år. Céline valgte den 81 år gamle forfatteren Joan Didion som sin kampanjemodell, og 87-åringen Baddie Winkle kom som en kanonkule på Instagram og pekte solid nese av alle inntørkede forestillinger om å «kle seg etter alderen». I tillegg var det noen få transemodeller som opplevde å bli tatt inn i varmen, med Caitlyn Jenners Vanity Fair-cover som en slags lederstjerne. I tillegg var Instagram en ustoppelig kilde til nye trender, med større variasjon i etnisitet, alder og kroppstyper blant dem som folk ønsker å følge.

Den tradisjonelle delen av motebransjen virker likevel uberørt. Jo da, glossymagasinene varter opp med en tjukkas eller mørkhudet modell i ny og ne. Men det er fortsatt det prepubertale, slanke og blendahvite idealet som dominerer, sammen med dalende opplagstall. Der får redaktørene selv ta skylda for at motefaget ikke blir tatt på alvor. Det er tross alt de som velger å gjøre moten irrelevant.

Er mote politikk? Ikke nødvendigvis. Men dersom den bare skal eksistere i et vakuum vil den aldri være noe vesentlig, som for eksempel stemmen til en generasjon, slik motefolket hardnakket hevder den er. Motebransjen har en enorm makt til å påvirke, og burde bruke den – ikke fordi de må, men fordi det er interessant. Og spennende.

Snart er det klart for Oslo Runway, og jeg er mer enn klar for bakoversveis. Men tør de norske stylistene og designerne å utfordre oss litt? Være rampete, sprenge noen grenser? Vi publikum, er overmodent for variasjon. La oss ha det litt moro.