Nytt på nytt: Syttitallsfeber i moten. FOTO: FRANCOIS MORI/NTB SCANPIX

Idétørke eller groovy retro?

Ikke før var det blitt 2015, før vi var tilbake i 1973.

 

Nå har alle som leser magasiner og følger med på de store moteukene sikkert skjønt tegninga helt siden i fjor høst. Da viste flere av de store motehusene som Louis Vuitton og Pucci tydelige syttitallstakter da de viste sine nye kolleksjoner på Paris Fashion Week.

2015 startet etter oppskriften, med modell Freja Beha Erichsen iført blå syttitallsstrikk og blå jeans på omslaget av britiske Vogue. Bladet trykker også flere moteserier som må framstå som et eldorado av inspirasjon for den glade retroentusiast, hun som kan kunsten å skille en midikåpe fra en maxi. Og for alle andre: som gamle bilder av mora di.

Nå er det ikke første gang syttitallet resirkuleres. Men hva er det med dette egentlig ganske smakløse tiåret - jeg nevner platåsko og slengbukser - som vi liksom ikke blir helt ferdige med? Og ikke minst, hva er det med motens hang til hele tida å skue bakover med rosa briller?

Opprinnelig var mote tanken om det nye, ideen om det såkalt aller siste skrik. Hver ny sesong skulle bryte med det gamle, være et opprør mot det velkjente, det tradisjonelle og bestående - og helst absolutt alt som vi hadde gått med året før. I et slikt resonnement blir tanken om en litt melankolsk retromote til en gedigen selvmotsigende der man har respekt for tradisjon, ikke ønsker å gjøre opprør.

Men siden årtusenskiftet og vel så det har motebildet vært preget av en endeløs tilbakeskuende nostalgi som har fått lov til å prege kles- og interiørmotene enten det har handlet om femti-, seksti-, sytti- eller åttitallsstil. Selve kongstanken har handlet om stil framfor mote og nyskapning gjennom redesign og gjenbruk. Retrostil er blitt forsvart som en trendy motvekt til billigkjedenes bruk og kast-produkter.

Selvfølgelig har butikkene vært snare med å snappe opp denne bølgen slik at det til tider har vært nesten umulig å se forskjell på klesstativene hos UFF og Frelsesarmeen og kjedebutikkenes lurevintage. Årets første siste skrik fra Paris handler heller ikke mye om redesign og autentisk vintage. Modell Freya kunne spankulert rett ut av klesskapet til Jane Fonda og Faye Dunaway slik de så ut i «Klute» og «Eyes of Laura Mars», men alt er flunkende nytt og «hot off the catwalk»: Calvin Kleins ribbestrikk, Louis Vuittons fløyelsbukser og korte fuskepelsjakker, Burberrys midi-trench kombinert med Pradas blåjeans med sleng og flate sko. For mange - et bevis på motens idétørke. For andre: heftig og groovy.