BETLEHEM (Dagsavisen): - For å forstå den spirituelle nærheten en føler her, må en være glad i Det hellige landet, forteller fader George Lewitt. Vi står utenfor Betlehems fødselskirke, og pilegrimer på vei inn passerer forbi på vei mot ett av sine livs høydepunkter.
Fødselskirken er bygd over grotten. Det lille rommet er dunkelt belyst, og duften av røkelse ligger tjukt. Pilegrimene går ned i kne, en etter en. Og så, med hånden, berører de det avmerkede punktet på gulvet der Jesus ble født. Mange blir rørt til tårer.
Flere tusen kilometer unna, i Det sixtinske kapellet i Vatikanet, kan en se Michelangelos berømte takmaleri der fingeren til bibelske Adam i et øyeblikk strekker seg ut og kommer nær Guds finger. For mange i grotten i Betlehem er opplevelsen uendelig dyp og inderlig - som om de selv tar på selve Skapelsen.
Fader George, en 60-årig katolikk fra Washington, kjenner opplevelsen. For å være nær det spirituelle i livet, valgte han for 21 år siden å flytte til Betlehem. I dag er han en av Fødselskirkens prominente menn. Heller ikke han er brydd av den nyoppdagede og dramatiske papyrusteksten, skrevet på det egyptiske koptiske språket, som kalles «Jesu kones Gospel».
Julefeiring
Betlehem er i dag pyntet til jul. Et om lag åtte meter høyt juletre dominerer Manger-plassen foran Fødselskirken. En kunstutstilling som viser Jesus og Maria i grotten trekker stadig folk til seg. Fra butikkene hører en «Glade Jul». Og her og der kan en til og med se hvite snømenn - i plast. Ingenting skal lenger kunne forstyrre julefreden.
Men det var under en konferanse for koptiske studier i Roma i september at Harvard-professoren Karen King avslørte en «teologisk bombe». På et fragment av en hittil ukjent papyrustekst står et utdrag av en ufullstendig setning som lyder slik. «Jesus sa til dem, min kone.»
Det er ikke mange setninger med fem ord som har skapt lignende jordskjelv. Kopterne tilhører nemlig det første kristne samfunnet i verden, og her forteller en koptisk tekst at Jesus, Guds sønn, kan ha vært gift. Hvis en slik tekst hadde blitt oppdaget tidligere, ville mye kanskje ha vært annerledes. Ikke bare har kristne religiøse ledere senere avstått fra samliv med kvinner, den vestlige verdens seksualhistorie kan i vesentlig grad tilbakeskrives nettopp til Jesus, Maria og de hellig tekstene.
Frykter teologisk kollaps
Søster Esther, en 50 år gammel koptisk nonne fra Egypt, lever i et lite kloster rett bak Fødselskirken. Hun har viet sitt liv til troen, og lever et stille og tilbaketrukket liv i Betlehem uten omgang med menn. «Jesu kones Gospel» kan få negative konsekvenser, frykter søster Esther, som selv tilhører dette første kristne samfunnet.
- En slik avsløring vil ødelegge hele teologien, sier søster Esther, som er kledd i svarte klær fra topp til tå. Og hun snakker ikke kun om sine egne personlige valg som nonne, men om kristendommen som religion slik den er kjent i verden i dag. Hun håper inderlig at teksten som Harvard-professoren avslørte viser seg å være falsk.
Fader George Lewitt, katolikken, er mer overbevist i sin sak.
- Jeg tror ikke dette kan være en ekte tekst, sier han til Dagsavisen. Han foreslår også at papyrusfragmentet kanskje kan være et utdrag fra noe som kalles apokryfene. De nytestamentlige apokryfene er skrevet, som de anerkjente evangeliene, i perioden etter Jesu død, og omhandler hans liv og de første kristnes virke. Men apokryfene ble aldri anerkjent som deler av Det nye testamentes kanon. Tomas-evangeliet, som skal være skrevet ned av apostelen Tomas, er en slik kjent tekst.
Professor King hevder ikke selv med sikkerhet at fragmentet beviser at Jesus var gift. I stedet sier hun at papyrusteksten heller kan forklare at de første kristne, altså kopterne, mente at han faktisk var det. Professoren har også sendt tekstutdraget til laboratorieundersøkelser for å sjekke om blekket virkelig kan stamme fra århundrene etter Jesu fødsel. Papyrusbiten selv skal være historisk.
Påvirker kulturen
At bibelske verdisyn påvirker våre vestlige samfunn ennå den dag i dag, hersker det liten tvil om. Ikke bare troende, også mange ateister og agnostikere har vokst opp i kulturer som har vært preget av tanker om hva som er skittent og rent. Særlig gjelder dette i seksuallivet, noe som kan spores tilbake både til Jesu virke og hans mor Maria, som fødte selv om hun var en «urørt» jomfru.
Men til tross for søster Esthers bekymring for kristendommens teologiske grunnlag, vil sterke krefter stå klare til å motarbeide alle forsøk på å forandre etablert tro. Slik har det alltid vært i historien, i alle religioner. Men vel så viktig, en tros verdi ligger sjelden i dens forankring i fakta. Da hadde heller ikke en tro blitt kalt «en tro». For det er nettopp i dette grenselandet mellom det å vite og det å håpe at man finner dette rommet for det spirituelle, rommet som rører så mange verden over. Det er dette rommet som lover at det er mer mellom himmel og jord enn det vi kan «vite».
Men heller ikke Betlehem, som i dag har hele verdens oppmerksomhet, hevder å besitte den historiske sannheten. Jesu grotte ble utpekt og fastsatt som fødestedet av Helena fra Konstantinopel mer enn 300 år senere. Det var hun som bygde Fødselskirken der den står i dag. Og det var også hun som fastslo hvor Jesus gikk langs Via Dolorosa i Jerusalem.
En ser det også, som alltid, i hellige tekster. Både Lukas‘ og Matteus‘ evangelium omtaler med omhu Jesu egen slektstavle, og lister opp generasjonene helt ned til Josef selv. Men Josef selv var jo da ikke involvert i unnfangelsen av Jesus. Han var slett ikke Jesus sin biologiske far.
Lettsindighet og trygghet
Men nettopp i Betlehem ser en da også de som tar slike spørsmål ikke med en gravalvorlig mine, men heller med litt lett humor. Igjen foran Fødselskirken står en finsk turguide som er ved å bringe sine tilreisende pilegrimer inn i det helligste.
- Kristendommen er den eneste religionen i verden som er basert på en kone som virkelig står fast på sin versjon, forteller han på finsk-svensk. Og folkene ler.
Jula i Betlehem er sjelden hvit, men en fredelig atmosfære har lagt seg over byen, tross farene som venter i Midtøsten. Og selv om «Jesu kones evangelium» kan få en stor historisk verdi, er det klart at det er noe annet pilegrimene ser ut til å ville søke. Kanskje vil de bare vite at alt faktisk er som det skal, og at de selv kan ta på Jesu fødested - akkurat som Michelangelo ville nå fram til Guds pekefinger.
roger.hercz@dagsavisen.no