Fernanda Nissen var rederdatteren som tok utdanning, ble kortklipt og røykende bohem, før hun viet resten av sitt turbulente liv til arbeidernes rettigheter. Nå er historien til kvinnen som regnes som en av arbeiderbevegelsens pionerer, og som arbeidet som teaterkritiker for Social-Demokraten, som nå er Dagsavisen, skrevet av historiker og forfatter Mari Jonassen. Hun har valgt å kalle biografien «Kjærlighet og arbeid».
For det skulle bli fyrstikkarbeiderne i Kristianias arbeidsforhold som tente engasjementet til Nissen, som er kjent for sitt sterke engasjement for arbeiderrettigheter, kultur og kvinners rettigheter.
- Fyrstikkarbeidernes streik i 1889 er sentral i livet hennes. Hun har fått et ettermæle som sier at hun ledet denne streiken, men det stemmer ikke. Likevel var streiken en omveltende erfaring for henne, både fordi hun fikk en politisk omvendelse som førte henne til å bli sosialist, men også fordi hun forelsket seg i Oscar Nissen, sier Jonassen.
Slang skjellsord
Et halvt år etter at Nissens engasjement for alvor ble vekket, deltok hun i 1. mai-tog. Hun visste godt at borgerskapet ville reagere.
- Det gjorde de ved å slenge skjellsord langs veien. Men Fernanda Nissen hadde kledd seg i en blå kjole for virkelig å synes, sier Jonassen.
Forelskelsen i Oscar Nissen skulle også vekke oppsikt blant folk. Da Fernanda valgte å skille seg fra sin tidligere ektemann Lars Holst, som var redaktør i Dagbladet, mistet hun omsorgen for barna sine.
- Kjærlighetshistorien ble veldig dramatisk for henne, særlig fordi hun mistet omsorgen for barna. Dette var så tungt for henne at hun ble psykisk syk, sluttet å spise og forsøkte å ta livet av seg, sier Jonassen.
Motstanden Nissen møtte både privat og politisk, reagerte hun på.
- Når det gjelder det private, tok hun kritikken forferdelig tungt. Fordømmelsen hun møtte fra venner og familie, og til og med fra folk hun ikke kjente, var en tung bør for henne. Når det gjelder det politiske tror jeg faktisk hun ble mer trassig av motstanden. Kanskje den også ble en slags drivkraft for henne, sier Jonassen. Hun beskriver Nissen som en dame med et indre mørke.
- Jeg vet ikke om vi kan kalle henne depressiv, men hun var ganske mørk, og preget av et tungsinn allerede fra barndommen av, sier hun.
Cupcakefeminisme
Nissen er gjerne blitt definert som en forskjellsfeminist, altså en feminist som argumenterer for at kvinnens plass er i hjemmet.
- I mine studier ser jeg at hun faktisk er delt. Hun er både en forskjellsfeminist og en likhetsfeminist. Men jeg tror nok forskjellsfeminismen var den som vant hos henne. Hun sa at da kvinnene hadde fått de rettighetene de hadde fått, så skulle ingen hindre dem i å velge utradisjonelt, som å ta utdannelse og bli dommer eller teolog. Men samtidig sa hun også at kvinner nok ikke kom til å velge disse yrkene, sier Jonassen.
Dette må vi se i relasjon til at Nissen var en sosialist, mener hun.
- Idealet var at man skulle heve arbeiderklassen slik at familiene fikk det som middelklassen og øvre middelklasse hadde det, nemlig at de hadde råd til å la kvinnen være hjemme med barna. Fattige familier hadde ikke råd til dette, og barna ble gjerne gående alene. I det perspektivet blir det mer forståelig hva hun mente, sier Jonassen. Hun trekker paralleller til dagens feminismedebatt.
- Vi har jo fått et begrep som gjerne kalles «cupcakefeminisme», som gjerne blir brukt når man ønsker like rettigheter, men mener kvinner og menn vil velge forskjellig, sier Jonassen.
Konflikt med Krog
Gina Krog har vært trukket fram mye i forbindelse med stemmerettsjubileet. Det hendte at Nissen kom i konflikt med Krogh.
- Gina Krog kunne jobbe hardt for stemmeretten fordi hun fikk økonomisk støtte fra broren sin. Dette så Nissen, og hun kritiserte de mer velstående feministene for ikke å ha nok erfaringsgrunnlag. Særlig i debatten rundt særstillingsloven ble hun rasende. Likestillingsfolkene med Krog i spissen ville ha samme rettigheter for menn som for kvinner, mens man i særstillingsloven foreslo at kvinner ikke skulle jobbe mer enn ti timer hver dag. Nissen så dette som et steg for bedre arbeiderrettigheter og arbeidsvern generelt, og var for denne loven, sier Jonassen.
Tross at hun har satt dype fottrykk i historien er Nissen blitt beskrevet som en beskjeden dame.
- Jeg vet ikke hvordan hun var utad, men i brevene ser vi tydelig at hun gjerne dysset ned sine evner som journalist og kritiker, sier Jonassen.
bente.rognan.gravklev@dagsavisen.no