Det er to festdager som lyt gjøra ut for en, og hadde det hendt da je var liten veit je itte åssen det hadde gått. Det hadde nå fell vørti jordskjelv minst.
Itte fordi at vi brukte å gå i søttende mai-tog. Det var så lite ta slikt i den tien, det var et tog som gikk ifrå skulen og opp i kjerkja for å høre messa, men vi bodde langt unna skulen og enda lenger unna kjerkjen, så vi kunne gjøra litt som vi sjøl ville. Og søttende mai ville vi setta poteter. Da fekk ’n far lånt hest i garda og kom ramlendes nerover bakken med stuttkjerre og potetard og Gammeljæger’n. Og heme sto vi parat på potetåkerkæinten og vente med bytter og potetsekker. Det var itte bære a mor og vi onga. Å nei! Vi hadde leigd hjelp, det var dom ifrå nabostugu’n, mæinn og kjærring og tre onger, her skulle det settas poteter!
Hu mor var med og sette ei lita stund, men så måtte a inn i stugua, hu var gardkjærring i dag, hu måtte koke kaffe og smørja kakuskiver ått arbesfolka sine, det hendte at det var både mysost og sirup på de kakuskivom som kom utpå åker’n den dagen! Og når vi satt og drakk kaffe og hadde pipmål som det hette, så hendte det at vi hørte gauken. Og nederst i lykkjen heme sto det syljukjærr akkurat i åkerkæinten. Og var det en som var flink tel å gjøra lajet sitt så ’n vart ferdig før de andre, så flaug ’n oppover åker’n og lånte kniven hass far og laga syljufløyte. Itte ei slik lita pipfløyte, nei tjukke, lange syljukvister som let forskjellig når ’n tette fløythølet og når ’n bikke på fløyta. Om kvelden la vi fløyta vår i krøtterkulpen der kua brukte å drekke om sammar’n, så a itte skulle tørke inn og sprekke. Og da var a like god om måran.
Ja, vi hadde det så moro den dagen vi sette poteter, så je skjønne itte å ner vi fekk gjort det, men gjort vart det, og så var det meddag, og det kunne vara både lapskaus og sviskegraut. Og om kvelden da dom i nabostugu’n skulle gå hematt, så var det litt trist, men vi var gla likevæl for vi visste at denne moroa skulle vi gjøra oppatt synda’n etter. For da skulle vi vara med i nabostugun og setta poteter der.
Og hadde det kømmi noen og sli i hop de to helligdaga så hadde det vørti månlyst!
Og så kjæm dom her og tala på søttende mai og fysste pinsedag!
16. mai 1959