For Trine Skei Grande er håret et politisk statement. FOTO: MIMSY MØLLER

Vil være som Hulda

Hulda Garborg klippet håret i protest og dro på skytetrening i Nordmarka. Hun er Trine Skei Grandes store forbilde.

 

Hvem: Trine Skei Grande, leder i Venstre

Hvorfor: Vil ikke besøke Iran fordi hun nekter å bære sjal

 

Er hår politikk?

– Ja. Hår har alltid vært politikk, spesielt damehår. Jeg har alltid kort hår, og for meg er det et politisk statement. Jeg har av og til så kort hår at rådgiverne mine gisper og blir sjokkerte.

Hvordan er håret ditt et politisk statement?

– Da Venstre ble startet brøyt Hulda Garborg gjennom og klippet håret kort. Hun sa at det var et tyranni at menn skulle bestemme hvordan damer skulle se ut på håret, at damene måtte velge det som var praktisk og greit. Og så klippet hun sitt eget hår og skapte furore. Hulda Garborg er en av de kuleste damene Norge har hatt.

Har ikke tidene forandret seg litt fra Huldas tid?

– Det har det ikke. Du kan gå inn på en hvilken som helst videregående skole i dag og du vil se at det er nesten ingen jenter i dag som har kort hår. Jeg var på konsert med KG for litt siden og da var det én jente av alle som hadde kort hår. Og under et skolebesøk i Nydalen skole forleden var det to jenter på hele skolen som hadde kort hår. Hulda Garborg er med andre ord akkurat like aktuell i dag som hun var da Venstre ble stiftet. Det jeg mener er at folk må få gjøre som de vil, alle trenger ikke være helt like. Og hvis noen vil gå med hijab av eget ønske så gjerne for meg, men jeg vil ikke det.

Hva slags hodeplagg er det dere har fått beskjed om å ha på?

– Vi har ikke mottatt noe påbud verken fra UD eller Iran om kleskoder. Det jeg har basert meg på er hva folk har måttet gjøre da de var der sist, og de har brukt chador – et løsthengende sjal som dekker deler av kroppen. Men jeg liker ikke å være i et land der myndighetene kan slå ned på at ikke sjalet ditt henger rett.

Tror du Irans kvinner får det bedre ved at du ikke besøker landet iført sjal?

– Nei, og poenget er at jeg boikotter ikke Iran, for meg er dette en personlig avgjørelse. Jeg skal ikke kritisere noen som drar, men for meg er det ikke aktuelt fordi jeg vil ikke.   Det samme skjedde da kulturkomiteen var i Lahore i Pakistan, og skulle besøke en skole der og fikk beskjed om at vi måtte dekke til håret for å kunne møte imamen. Da nektet jeg også. Jeg sa ifra at jeg ikke kler meg støtende, og jeg viser ikke fram hele kroppen min og da får folk akseptere meg sånn jeg er. Etter mye om og men godtok han det.

Du vil heller ikke besøke Iran fordi du må dekke til håret ditt, men er ikke det å dra på besøk til andre land en del av jobben din, da?

– Nå drar jo ikke alle alltid, det er bare en liten delegasjon. Og når man får et sånt diktat, da får noen andre dra som fikser dette bedre enn meg, for jeg personlig oppfatter det som veldig nedverdigende.

Hvor viktig er kvinnekampen i Iran tror du?

– Jeg tror kvinnekampen er den kampen som er med å sivilisere overalt, en kjempeviktig del av spydspissen for menneskerettighetene. Du har ikke likestilling før begge kjønn har stemmerett og du har ikke menneskerettigheter før begge kjønn har samme rettigheter. Jeg tror ikke at min handling kan forandre så mye men det kan i hvert fall engasjere til debatt.

Er de mannlige politikerne som velger å dra til Iran med på å godkjenne undertrykking av kvinner da, når de velger å besøkte et land der kvinner må dekke seg til?

– Nei. Jeg forutsetter at mannlige kollegaer lufter både menneskerettigheter og kvinners rettigheter når de reiser. Det var litt derfor jeg gikk ut med dette offentlig også. Før har jeg bare sagt på bakrommet at tildekking ikke er aktuelt for meg. Når jeg nå valgte å gå ut med det så var det for at Irans ambassade kanskje kunne få se hvorfor.

Er det ikke helt vanlig å følge et annet lands skikker når man er på besøk?

– Til et visst nivå. Hvis jeg besøker et religiøst rom så tar jeg den skikken som gjelder der. Jeg, som nesten aldri bruker skjørt, har for eksempel hatt med skjørt for å kunne besøke kirker i Georgia. Og jeg kan dekke til hodet i en moske eller katolsk kirke. Det syns jeg er helt i orden, for da beveger jeg meg inn på noen andres arena og godtar de reglene som de har satt for sitt gudsrom. Men jeg liker ikke når disse skikkene er lover og regler. Tjukke damer i Gamlebyen går ikke og handler frukt og grønnsaker i truse og BH heller. Det handler om norsk skikk og bruk, og respekt for andre det også. Men det betyr ikke at vi skal lage lover som forbyr det.  

Hva gjør deg mest forbanna, hijab-påbud eller boring i iskanten?

– Boring i iskanten. Hijab handler mer om hvordan jeg føler det personlig. Å gjøre noe ved meg som kvinne ekkelt vil jeg ikke være med på.