Helg

Vikaren Carl I. Hagen

Carl I. Hagen var denne uka ferdig med et to måneder langt vikariat på Stortinget. Det satte spor.

Hvem: Carl I. Hagen (74)

Hva: Har vikariert på Stortinget i to måneder, men nå er det slutt - for denne gang.

Med bedragerisiktede Mazyar Keshvari tilbake på Stortinget, så er ditt to måneder lange comeback i nasjonalforsamlingen over. Hvordan har folk flest merket at Carl I. Hagen har vært tilbake?

– De har merket det på mitt innlegg i saken om objektsikring. Og på mitt innlegg i stortingssalen om de mange milliardene vi sløser på å redusere den livgivende gassen vi alle er avhengig av for å leve – nemlig CO2. Det som klimahysterikerne mener er farlig for klimaet, noe som selvsagt bare er tull og tøys.

Du sier «klimahysterikerne», men vi snakker strengt tatt om noe det er bredt forskningsmessig belegg for, og ...

– Nei, det er det ikke. Det er ingen eksperimenter som har påvist det.

Det er ikke det?

– Nei, men det kommer aldri på trykk i MSM, altså main stream media. Men jeg har abonnement på en del nettsider og fôres daglig med informasjon fra sånne som mener det samme som meg. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Dette er historien om keiserens nye klær. Det er opplest og vedtatt, også i avisen du jobber i, at klimaendringene skal forstås på denne måten. Men det er altså ikke riktig. Jeg er den lille gutten i historien om keiserens nye klær, som påpeker at keiseren er naken.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å snakke med deg om.

– Nei da, men for å ha det sagt: I mitt innlegg gjorde jeg veldig oppmerksom på at dette er min personlige mening og at jeg lojalt slutter meg til det Jeløya-erklæringen sier.

Ja, for du er jo medlem i et regjeringsparti som har sluttet rekkene i klimasaken.

– Vi har inngått et kompromiss i regjeringserklæringen.

Ålreit, videre. Du har hatt plass i kontroll- og konstitusjonskomiteen. Det er som regel bare medlemmene i hver enkelt komité som er til stede i stortingssalen og tar ordet i saker som komiteen behandler. Men under en debatt som utdanningskomiteen hadde om profitt i barnehagesektoren, så hoppet du inn og gikk blant annet i strupen på «formann Moxnes». Hva var det den debatten manglet som gjorde at du tenkte: Her trengs Carl I. Hagen?

– For det første hadde jeg gledet meg til å holde et innlegg til formann Moxnes, og så kunne han omtale meg som eksformann Hagen, slik vi har gjort i mange debatter i Oslo bystyre. Jeg rettet altså søkelys mot en av de større, prinsipielle sakene mellom høyre- og venstresiden – en hovedsak i valgkampen som kommer nå – nemlig bruken av private, kommersielle aktører i barnehager, sykehus, og i eldreomsorgen, eller om kommunene skal gjøre alt selv. Det var en mulighet for meg til å holde et varmt innlegg for private som gjør en bedre og billigere jobb enn det offentlige fordi private har en motor for effektivitet som det offentlige mangler, og det er konkurranse. Som du vet, mener jeg at det offentlige ikke bør drive mer enn de absolutt må. Vi har dessuten på alle andre områder et Konkurransetilsyn som påser at konkurransen fungerer og som gir bøter der noen forsøker å hindre det. Men altså ikke her! Og så ville jeg gjerne gi Martin Kolberg en mulighet til å svare meg. Vi har hatt mange debatter i offentligheten, men aldri i stortingssalen. Han kom nemlig inn på Stortinget da jeg gikk ut.

Du har rett: Martin Kolberg, til vanlig i utenriks- og forsvarskomiteen, blandet seg også inn i barnehagedebatten. Det endte med at andre nestleder i komiteen, Martin Henriksen, inviterte dere begge til komiteens julelunsj «for å fortsette diskusjonen». Blir det julelunsj med utdanningskomiteen på deg og Kolberg, eller?

– Om det blir julelunsj, vet jeg ikke, det kokte litt bort i kålen. Men så inviterte Martin Henriksen meg til å være med i en podkast, i en debatt mellom meg og Martin Kolberg. Den ble tatt opp denne uka og handlet blant annet om saken vi diskuterte i salen.

På tampen av stortingsvikariatet ditt klarte du å skape utenrikspolitisk bråk da du på russisk fjernsyn tok til orde for at Vesten bør respektere Russlands annektering av Krim. Det budskapet ...

– Men det var ingen annektering.

Unnskyld?

– Det var ingen annektering, det var en gjenerobring. Krim har vært en del av Russland siden 1700-tallet. Det er en gjenerobring fordi Nikita Khrusjtsjov i 1954, innenfor Sovjetunionen, overførte Krim-halvøya til Ukraina. Så sprakk unionen, og det ble gjennomført et kupp mot en folkevalgt president støttet av Vesten. Ikke militært, men på alle andre måter. Og nå har russerne gjenerobret Krim-halvøya. I en folkeavstemning sa et flertall ja til å bli en del av Russland. Det kaller jeg demokrati. NATO bør ikke ha noe med dette å gjøre, NATO er en forsvarsallianse.

... for det jeg skulle spørre deg om, var at budskapet du framførte på Russia Today ble mest sannsynlig tatt ganske dårlig imot av Jens Stoltenberg og resten av NATO-ledelsen – et NATO som for øvrig omtales som «hjørnesteinen i Norges sikkerhets- og forsvarspolitikk» i Frps partiprogram. Hva er tanken bak å omfavne en aggressiv russisk manøver som er i strid med folkeretten?

– Jeg har vært en varm forsvarer av NATO. Men verden har endret seg siden den gangen NATO ble stiftet, og jeg har vokst litt og endret syn på en del saker. Og jeg mener at man må slutte å snakke opp konflikten med Russland. Man gjør samme feil som i 1913 og 1917. Det er som Kåre Willoch har sagt: «Hva om vi driver Russland over i armene på Kina?» Vi må finne tilbake til et godt forhold til Russland, og vi må legge en strategi for å avvikle sanksjonene slik at vi får normalisert forholdet. Det er det som skaper fred.

Men hva om ...

– Tenk om Putin blir så sur at han spør en av sine generaler om hva det koster å gå inn i Norge ned til omtrent litt nord for Troms? Det vil ta 48 timer. Av og til må man respektere at et land har gjort noe som, ja vel, ikke er i tråd med folkeretten, men som er fullt ut forståelig. Krim med russisk flåtebase har vært russisk i hundrevis av år med et flertall av russere som bor der og da er det forståelig at Putin ville redde sitt folk fra de voldelige kuppmakere som med vold kastet en folkevalgt president i Ukraina.

Så du angrer med andre ord ikke et ord av det du sa på Russia Today?

– Nei, overhodet ikke. Men jeg har en utfordring til utenriksministeren, regjeringen og til Anniken Huitfeldt: Hvordan tror de at forholdet til Russland skal bedres om de fastholder at Russland skal gi Krim tilbake til Ukraina – noe de vet at aldri kommer til å skje. Hva er planen for å komme seg ut? Vi må få på plass en exitstrategi. Vi kan ikke fortsette slik. Eliten som sitter i regjering har glemt folks behov for en trygg jobb, passe inntekt og en fremtid for sine barn.

Mener du den norske regjeringen? Frp er jo regjeringen.

– Ja, men jeg vil altså gjerne vite: Hva skal til for å normalisere vårt forhold til Russland? Tror de virkelig at Russland vil gi tilbake Krim – der Russland har hovedbasen for flåten sin i Svartehavet? Det kommer aldri til å skje. Vi må finne fram til fred mellom Russland og Vesten!

Og da?

– Da må de lytte mer til sånne som meg.

Mer fra: Helg