Terrje Søviknes (Frp). Tilbake denne uka på ordførerkontoret i Os etter at han overraskende gikk av som statsråd for snaut tre uker siden.
Som olje- og energiminister markerte du deg som en knallhard talsmann for olja. Hvor lenge kan pumpene på norsk sokkel gå for fullt dersom verden skal klare å holde seg under togradersmålet i Parisavtalen?
– I mange tiår. Noen av de prosjektene vi utvikler når har en levetid på 50 år – pluss. Når det gjelder klimautfordringene må vi gradvis gå fra fossil til fornybar, men i en overgangsfase må vi bruke mye olje, og ikke minst gass, for å dekke et økende behov for energi globalt, også for å øke levestandarden for mange.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Men vi har da ikke 50 år på oss før togradersmålet blir umulig å nå?
– Nei, vi er nødt til å finne tiltak, og vi jobber og satser over en lav sko. Eksempelvis når det gjelder elbilsatsing, og arbeidet med fullskala karbonfangst- og lagring. Det er et prosjekt jeg jobbet mye med som statsråd, og der ble det tatt et viktig skritt videre når vi startet med forprosjektering. Vårt arbeid med dette er et banebrytende prosjekt som hele verden følger med på. Så dette er balansen vi må holde – på den ene siden trenger vi mer energi i verden og på den andre siden må vi produsere energi med lavere utslipp enn i dag.
I 2001 var du nestleder i Frp, du var på vei mot stortingsplass, men trakk deg fra alle verv etter det som ble kjent som Søviknes-saken. Du fortsatte som Os-ordfører, forsøkte deg på et rikspolitisk comeback i Frps sentralstyre i 2010, og mislykkes. Men i 2014 fikk du sentralstyreplass, og så, i 2016, ble du Norges olje- og energiminister. Og her kommer mitt spørsmål: Med en så årelang vei tilbake til rikspolitikken – hvorfor i all verden sluttet du etter bare 619 dager som statsråd?
– Først og fremst av hensyn til familien og ungene. Vi valgte å forsøke en pendlertilværelse der jeg skulle reise mellom Os og Oslo. Jeg hadde en skilsmisse i 2011, og har barna 50–50. Etter at jeg ble statsråd hadde jeg ungene annenhver helg, og det gikk bra lenge. Men etter hvert gikk ikke det heller, og etter en stund ga ungene uttrykk for at det ble liten tid med papsen. Det kjente jeg også. Og jeg følte at barne- og ungdomsårene til Karina (14) og Jonah (11) føk forbi. Det er mye reising som statsråd, særlig som olje- og energiminister. I tillegg kom pendlingen mellom Os og Oslo, og dette var årsaken til at jeg tok det valget jeg gjorde. Særlig hun eldste har gitt uttrykk for at hun savnet tid med papsen sin.
Var det en spesiell hendelse om utløste det valget?
– Det var noen skuffelser over at jeg ikke kom hjem som planlagt. Det var skolesituasjoner og fritidsaktiviteter der det er viktig for barna at foreldre er, og der det er viktig for foreldrene å være med. Sånne ting blir sårt over tid.
Nå er du allerede tilbake som Os-ordfører, som du fram til du ble statsråd hadde vært siden 1999. Hva er de største forskjellene?
– Som ordfører i en mellomstor kommune som Os, så har jeg ikke det store apparatet rundt meg som jeg hadde som statsråd, som servet meg på alle mulige måter. Nå må jeg fikse ting selv, og det er jeg for så vidt vant til etter 17 år som ordfører.
Les også: – Søviknes-avgang planlagt lenge
På enkelte meningsmålinger puster Senterpartiet dere i nakken. Er din retur til ordførerstolen i Oslo, som har vært et politisk utstillingsvindu for Frp langt utenfor ring 3, en måte for partiet å komme på offensiven med distrikts- og lokalpolitikk i forkant av kommunevalget neste høst?
– En skal ikke undervurdere den verdien Os har hatt som utstillingsvindu for Frps lokalpolitikk. Det merket jeg også som statsråd, at mange jeg møtte koblet meg til Os der Frp har hatt strålende resultater over fem perioder. Og da jeg først bestemte meg for å gå av, i juni, sa jeg at det var fornuftig at det skjedde til høsten slik at jeg var klar til oppkjøringen mot lokalvalgkampen i 2019. Og på sentralstyremøtet vi hadde mandagen etter at jeg hadde gått av, og dette er en nyhet, så ble det bestemt at jeg skal lede lokalpolitisk utvalg i Frp. Utvalget skal jobbe fram mot valget neste år og støtte våre lokalpolitikere landet over. Så jeg kommer til å ta en rikspolitisk posisjon for partiet fram mot neste valg.
Du har også uttalt at du kan tenke deg å bli fylkesordfører for det nye vestlandsfylket Vestland? Hvorfor det?
– I tillegg til å ha vært ordfører siden 1999, har jeg hatt et engasjement i Hordaland fylkesting. Jeg ble medlem der i 1995. Og når Hordaland nå slås sammen med Sogn og Fjordane har jeg sagt ja til å stå som partiets førstekandidat til fylkestinget, og det innebærer også at man er kandidat som fylkesordfører. Mitt hovedengasjement for fylkespolitikken er å sikre et borgerlig flertall i det nye Vestland. Men om vi skulle gjøre et så fantastisk valg at vi både for fortsette å styre Os, og får fylkesordføreren i Vestland, så prioriterer jeg Os. Det er fordi det er i kommunene det skjer.
Les også: Søviknes anbefaler oljebransjen for sine barn
Frp er som parti mot det tredje forvaltningsnivået, altså fylkeskommunen. Dere er riktig nok med på en regionreform som blant annet har gitt det nye Vestland-fylket, men det var pillen KrF og Venstre fikk Høyre/Frp-regjering til å svelge for bli med på kommunereformen. Når du nå vil bli fylkesordfører – er du egentlig en hemmelig tilhenger av fylkeskommunen?
– Nei, jeg er en sterk motstander av fylkeskommunen.
Er ikke det et paradoks?
– Nei, egentlig ikke. Så lenge Stortinget har bestemt at vi skal ha tre nivåer, så skal Frp være med å påvirke. Men vår primærpolitikk er at Norge bare trenger to forvaltningsnivåer.