Skvisa av PISA

Hvem: Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister

Hvorfor: Siste PISA-prøve viser at Norge fortsatt gjør det dårlig i matte.

Hvordan har den første tida di som kunnskapsminister vært?

- Den har vært veldig hektisk og spennende, og faktisk ganske morsom! Det som er nytt, er å ha et stort apparat rundt seg, som skal gjennomføre politikk, men også spikre avtaler og kalendere og i det hele tatt. Og så henter de kaffe til møter. Det var litt overveldende, må jeg si.

Og nå har du fått dine første PISA-resultater. Du virket overrasket. Hva ventet du deg på forhånd?

- Jeg mener jo at Kunnskapsløftet, som kom i 2004 med Kristin Clemet (H), var et viktig taktskifte i norsk skole. Veldig mye tyder dessuten på at det skjer mye bra i norsk skole. Derfor var det overraskende at vi gikk så tydelig tilbake på matematikk.

Men i løpet av ukens PISA-debatt har vi nærmest fått inntrykk av at dette ikke var så galt likevel?

- Vi skal ikke overdrive dette. Men vi må samtidig være helt ærlige på hva dette er: En tilbakegang til det som var et veldig svakt resultat i matematikk i 2006, og i naturfag er det stillstand under gjennomsnittet. Med tanke på at vi er ett av verdens rikeste land, som bruker store ressurser på skolen, så er ikke dette bra nok. Jeg mener det er helt rimelig å si at Norge har et realfagsproblem. Så kan man jo snakke om hva vi skal gjøre videre. Der har vi pekt på lærersatsingen vår som ett av de viktigste virkemidlene. Det var jo en satsing som de rødgrønne ikke prioriterte, men som de nå sier de er enig i. Det viser bare at to måneder med ny regjering kan flytte hele det norske politiske landskapet. Så det er jo bra!

Du og de andre i Høyre sier jo alltid at de rødgrønne i åtte år prioriterte frukt og grønt foran en bedre skole. Er ikke det ganske flåsete sagt?

- Det er en spissformulering. Jeg vet jo at de var opptatt av veldig mye annet enn frukt og grønt. Men på kompetanseløft for lærere var det lagt inn en stillstand i det budsjettet som vi overtok i høst. Vi la inn 320 millioner til dette.

I opposisjon pleide dere triumferende å si at SV førte Høyres skolepolitikk, fordi de videreførte Kunnskapsløftet. Men den Høyre-politikken kan jo ikke ha vært så bra, da, ettersom PISA-resultatene fortsatt er dårlige?

- Bill Clinton har et sitat der han sier: «Overskriftene er dårlige, men trendene er gode». Forskerne som har evaluert Kunnskapsløftet, mener jo at reformen i det store og det hele var riktig. Det var bra at SV videreførte Kunnskapsløftet, men det er jo ikke noen hemmelighet at vi har vært uenige i deres prioriteringer underveis. De kunne løftet andre ting fram. Som en sterkere realfagssatsing.

Du sier ellers at de dårlige resultatene skyldes kommunene, og at norske elever ikke har arbeidsmoral?

- Vi forholder oss til det som det er forskningsmessig belegg for. Det PISA peker på, er at norske elever gir opp for lett. De har mindre utholdenhet i møtet med vanskelige arbeidsoppgaver, enn andre elever. Og selv om det er regjeringen som har hovedansvaret for norsk skole, er det norske kommuner som er skoleeiere. Mange norske kommuner kunne vært enda bedre skoleeiere, og gjort mer for å løfte kvaliteten i skolene sine.

Men nå ligger presset på deg, for dette er jo din store utfordring som statsråd. Greier du å løfte norsk skole til neste PISA?

- Neste PISA er tre år unna. Svaret på det er «kanskje». PISA peker på at en del av utfordringen er at lærerne har for svak fagkunnskap i en del av fagene de underviser i. Der burde det være mulig å komme et stykke på vei. Men det tar lang tid å endre norsk skole, og vi kommer ikke til å rekke å etterutdanne absolutt alle norske lærere på tre år.

Hvor høyt på PISA-lista må Norge være for at vi alle skal være fornøyde?

- PISA er ikke det eneste målet for norsk skole. Men hvorfor skal ikke et rikt land som Norge, med så store ressurser og muligheter, ha ett av verdens beste skolesystemer?

Men du selv som 15-åring i ungdomsskolen, hvordan var du i matte?

- Matte var ikke blant mine sterkeste fag. Jeg måtte jobbe med matematikken. Jeg fikk ganske god karakter til slutt, men matte var ett av de fagene der jeg måtte anstrenge meg.

Du er fortsatt ikke videre stø i prosentregning?

- Det var vel snarere brøkregning. Jeg kom i skade for å bytte om to brøker på tirsdagens pressekonferanse. Det er jo mildt sagt ganske klønete når man legger fram en matematikkundersøkelse! Men neste gang er jeg minst 99 prosent sikker på at det skal gå bra.

hanne.mauno@dagsavisen.no