John Peder Egenæs tror avkriminalisering av sexarbeid vil gjøre livet til prostituerte tryggere. FOTO: MIMSY MØLLER

– Sexselgere må beskyttes

Amnesty International har vedtatt et ønske om avkriminalisering av kjøp og salg av sex. Men politiet i Oslo vil trappe opp jakten på horekundene.

 

Hvem: John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International Norge

Hvorfor: Amnesty International ønsker å avkriminalisere kjøp og salg av sex, men i Norge vil politiet trappe opp jakten og bøteleggingen av horekundene

 

Prostitusjonsspørsmål engasjerer sterkt og mange blir sinte og opprørte når vi diskuterer kjøp og slag av sex. Hva tror du det skyldes?

– Det er vanskelig å skille mellom hva som er en grunnleggende moralske holdninger når det gjelder kjøp og salg av sex, og hva som er virkelighetsoppfatninger om hvordan det er der ute. Jeg mener ikke at det er galt å ha en moralsk oppfatning, men da blir det en annen diskusjon enn om vi snakker om at disse menneskene finnes, og hvordan skal vi beskytte menneskerettighetene deres på best mulig måte. Og det er Amnestys utgangspunkt. Alle mennesker har menneskerettigheter, selvfølgelig også mennesker som selger sex, og de må beskyttes. Det er staters ansvar.

Amnesty Norge stemte for en mer individuell ordning og ikke full av- kriminalisering. Betyr det at dere ikke er helt enige i vedtaket?

– Nei. Men vi er tross alt en medlemsorganisasjon og må ta våre medlemmers meninger på alvor, så vi har diskutert dette veldig grundig. Stemningen blant medlemmene er veldig delt, og styret ble rådet til å stemme for en mer fleksibel ordning. Vi stemte i henhold til dette rådet, men ble nedstemt. Men vi kan absolutt leve med resultatet.

Har dere mistet mange medlemmer etter dette?

– Vi har mistet noen, rundt 200 stykker. Men vi har også fått noen nye på grunn av vedtaket.

Er Amnesty for bordellvirksomhet?

– Nei. Det Amnesty har vedtatt er et ønske om avkriminalisering, ikke legalisering. Vi har sett på forskjellig lovgivning rundt dette, fra kriminalisering av alt, til delkriminalisering slik vi har i Norge, til avkriminalisering og legalisering, der sistnevnte ville innebære en regulering. Men slik vi analyserer det er avkriminalisering den beste måten å sikre menneskerettighetene til de som selger sex.

Hvorfor ikke like godt en full legalisering?

– Vi sier ikke at legalisering er feil, men vi tror avkriminalisering gir den beste muligheten til å beskytte mennesker som selger sex. Legalisering betyr at staten setter opp et lov- og regelverk omkring prostitusjon som regulerer hvordan salg av sex skal foregå. Avkriminalisering betyr bare at du ikke blir straffet om du kjøper sex, selger sex eller om du – uten elementer av utnyttelse – tjener penger på salg av sex, for eksempel leier ut leilighet til en som selger sex. Men det betyr ikke avkriminalisering av hallikvirksomhet eller annen form for utnyttelse av dem som selger sex.

Er det ikke nettopp dette sexkjøpsloven skal avverge, at det blir mindre trafficking?

– For det første er trafficking langt mer enn bare sexarbeid, det inkluderer organisert slavearbeid på flere andre områder. Og der har vi allerede et lovverk som kan brukes for å komme kriminelle nettverk til livs. Det sexkjøpsloven gjør, som Amnesty er kritisk til, er en indirekte kriminalisering av dem som selger sex. Det mener vi er feil overfor en allerede utstøtt gruppe. Det kan blant annet bidra til å gjøre det vanskeligere for prostituerte å snakke med politiet eller anmelde overgrep og vold som skjer i en halvveis ulovlig transaksjon.

Sexkjøploven hevdes å ha fungert og prostitusjonen har gått ned etter at loven trådte i kraft i 2009?

– Når det gjelder sexkjøpsloven så har den sikkert hatt noen gode effekter, blant annet som holdningsskaper, men det finnes ingen bevis for at den har kuttet ned på prostitusjonen. Vi vet at sex selges gjennom andre kanaler enn tidligere, blant annet via annonser. At gateprostitusjonen forsvinner fra Oslos gater betyr ikke at den forsvinner; det betyr bare at den forflytter seg til andre gater, andre steder i verden. At vi ikke ser sexsalget betyr ikke at den ikke finnes.

Samtidig som at Amnesty ønsker å avkriminalisere kjøp og salg av sex, ønsker politiet i Norge å trappe opp jakten på dem som kjøper sex og bøtelegge flere. Hva synes du om det?

– Vårt utgangspunkt er ikke forholdet til kjøperne, vi ønsker å beskytte kvinner, menn og transpersoner som selger sex – som jo alle er enige om ikke skal kriminaliseres. Det vi mistenker at kommer til å skje når politiet nå trapper opp bøteleggingen av sexkjøpere, er at de indirekte kriminaliserer selgerne. For, hvordan får du tak i sexkjøperen? Jo, ved å overvåke og fotfølge selgeren. Det vil gå mest ut over dem som selger sex fordi de blir nødt til å selge sex andre steder, kanskje i det skjulte, og forhandlingene med kundene må gjøres fortere, slik at selgerne blir nødt til å ta mer risikable valg enn før. Og jeg tror også det blir vanskeligere å anmelde vold til politiet når det man driver med er delvis ulovlig.

Hvordan oppleves det å få ros i avisenes kommentarfelt og støtte fra Fremskrittspartiet, som kanskje ikke har vært deres sterkeste støttespillere før?

– Det er jo litt uvant, men det bekrefter jo bare Amnestys uavhengighet. Vårt standpunkt er prinsipielt begrunnet i menneskerettighetene, og er sånn sett hevet over partipolitikken.

Etter Hangens utspill om å sende flyktninger til Libya er kanskje det nye «vennskapet» med Frp kjølnet?

– Vi har aldri inngått noe partnerskap med FrP, eller noe annet politisk parti. Vi er vant til at partier støtter oss i en sak og er dypt uenige i en annen. Torsdagens utspill fra Carl I. Hagen var sånn at det var umulig å holde munn. Det var rett og slett for ille og umenneskelig.