Hvem: Hans-Wilhelm Steinfeld, mangeårig Russland-korrespondent for NRK.
Hvorfor: NATOs Trident Juncture-øvelse pågår fra 25. oktober til 7. november.
Trident Juncture, den største militære øvelsen siden 1991 på norsk jord, går av stabelen i disse dager. Hvordan reagerer naboen vår i øst?
– De har det jeg vil kalle en rent retorisk reaksjon. I fjor holdt russerne selv en større militærøvelse de kalte Zapad-2017. På norsk: Vest-2017. Da skrev de norske avisene at russerne drev og øvde rett ved den norske grensen. Dette var absolutt ikke tilfelle, og det ble også avkreftet av norsk etterretning. Vi snakket mye tull om russernes øvelse i fjor. De snakker mye tull om NATOs øvelse nå.
Hva slags tull?
– Russerne sier for eksempel at denne øvelsen er et brudd med den norske basepolitikken. Det vet de veldig godt at ikke er tilfellet. Russerne har vært fortrolige med norsk base- og lavspenningspolitikk i 60 år, helt siden 1958. Kjære vene, det er russerne som er svake, og de skjuler sin svakhet ved å opptre som om landet har større muskler enn det har. Som da Sergej Lavrov torsdag sa «jeg håper NATO er klokt nok til ikke å gå til krig!»
Les også: – Vesten lider av spionmani
Det blir sagt at forholdet mellom president Vladimir Putin og generalsekretær Jens Stoltenberg er spesielt bra?
– Ja, det har jeg dokumentert. Jeg intervjuet daværende president og nåværende statsminister Dimitrij Medvedev i april 2013, og presidenten sa den gangen til meg den gang at Jens Stoltenberg er «en grei kar». Både president Putin og statsminister Medvedev er nok svært glade for at det er Jens Stoltenberg som er generalsekretær i NATO i dag.
NATO sier at øvelsen gjennomføres for å understreke NATO-traktatens artikkel fem, som sier at et væpnet angrep mot ett eller flere av medlemsstatene er et angrep mot alle. Men kan det ligge andre interesser bak øvelsen, særlig for de arktiske NATO-landene?
– Det tror jeg ikke, dette er for å sette strek under artikkel fem. Husk at den norske militærkapasiteten alene knapt er stor nok til å kunne forsvare Vardø by dersom det skulle det gå så galt at det kommer et angrep. Nå tror ikke jeg at det vil skje. Generalløytnant Kjell Grandhagen, tidligere sjef for Etterretningstjenesten, har også understreket at det er svært lite sannsynlig. Samtidig skal vi huske på at Putin og Russland har bygd opp Nordflåten og Russlands generelle tilstedeværelse i nordområdene betydelig de siste årene. Likevel, stabssjef i den norske marine karakteriserte Nordflåten som en rusthaug med en og annen perle.
Har russerne råd til denne oppbyggingen?
– Nei. Det har de ikke. Putin skal bruke 4.300 milliarder til sammen på militær opprustning mellom 2010 og 2020. Hans egen finansminister sier at russerne ikke har penger til det presidenten har iverksatt.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
Russerne roper om vestlig aggresjon, men ønsker Putin selv nedrustning og avspenning?
– Aleksej Kudrin, tidligere finansminister og nær Putin-alliert, gikk 14. oktober ut og sa at russisk utenrikspolitikk vil bli målt på hvordan de klarer å få til avspenning av forholdet til Vesten. Det viser ikke Putin, han gjør stikk motsatt. Og det gjør de når Sergej Lavrov som nevnt sier «jeg håper NATO er klok nok til ikke å gå til krig!» I 1992 sa Boris Jeltsin at de grensene som ble ratifisert innad i Europa av Helsingfors-traktaten av 1975, også måtte gjelde for grensene innad i Sovjetunionen etter oppløsningen. Den ble ratifisert av russerne i 1992. Da Vladimir Putin gikk inn på Krim i 2014, brøt han med en internasjonalt anerkjent grense russerne selv hadde akseptert. Dette er ikke akkurat noe ønske om avspenning.
– Jeg vil også få minne om hva min venn Mikhail Gorbatsjov sier i sin siste bok: «Jeg forblir optimist.» For øvrig tilsendt meg med personlig dedikasjon fra den tidligere presidenten. Han skriver om den sovjetiske utplasseringen av mellomdistanseraketter i 1979: «Våre militære spesialister forsto forresten utmerket godt at utplassering av SS-20-rakettene var et risikabelt eventyr fordi vi ikke hadde noe forsvar mot Pershing II-rakettene. Her kan jeg påberope meg marshal Akhromejev (tidligere generalstabssjef i Sovjetunionen red.anm.). Denne betydelige militæreksperten var et ærlig menneske og skjulte ikke sin negative holdning til denne skadelige leken og spilte en betydelig rolle for å likvidere den fare som vi satte oss selv i.» Slik legger Gorbatsjov all skyld på Sovjetunionen for dramaet med SS-20-rakettene som førte til NATOs dobbeltvedtak og utplasseringen av atomraketter i Europa i 1979. Denne kritikken rammer naturligvis også Putin og hans nye mellomdistanseraketter, plassert lengst mot vest i Russland.
Les også: – Jeg ber Tjostolv slutte å vaske, jeg vil ta bilde av blodet (DA+)