Innenriks

Oppgjøret med sykehus-toppene

Overlege Christian Grimsgaard står midt i striden om gigantutbyggingen av Oslo universitetssykehus. Han er lei av at de ansatte ikke blir hørt og vil ha samling i bånn.

Christian Grimsgaard er overlege ved Oslo universitetssykehus og konserntillitsvalgt i Helse Sør-Øst. På tirsdag skal han snakke til stortingspolitikerne under en høring om sykehusstriden. 

Som fast spaltist i Dagens Medisin har du vært en kritisk stemme mot hvordan sykehusene drives og den planlagte gigantutbyggingen av Oslo universitetssykehus (OUS). Nå gir du deg og begrunner det med at alt du har skrevet fortoner seg som en grøt, en filmsnutt i uavbrutt repetisjon. Er det frustrasjon over at ingenting skjer som gjør at du gir deg?

– Ja, jeg er i alle fall frustrert over at ting går så trått og at organiseringen av helsevesenet ser ut til å falle tilbake i sitt gamle spor til tross for at svakheter og mangler påpekes og glimtvis erkjennes. Planer som kan bidra til å korrigere og forbedre dagens styring renner for ofte ut i ingenting.

Du skriver at du sitter igjen med et inntrykk av at lederne i helsesektoren bekjenner seg til et annet evangelium enn de som jobber med pasientbehandling. Kan du utdype?

– For å sette det på spissen: Sykehusenes øverste ledelse vektlegger å gjøre helseministeren fornøyd ved å levere gode resultater som bestilt, mens ansatte nær pasientene bekjenner seg til et annet oppdrag, hvor pasientens tilfredshet vektlegges høyere. At det oppstår denne type spenninger og motsetninger kan vel neppe unngås, men managementidealet og foretaksorganiseringen forsterker tendensen.

For en måned siden vedtok styret i Helse Sør-Øst planene for utbygging på Gaustad og at Ullevål-alternativet ikke skal utredes skikkelig. Kritikken hagler fortsatt og politikerne er dypt uenige. Hva tror du blir enden på visa?

– Jeg er fortsatt veldig usikker. Det planlegges samlede investeringer på mer enn 50 milliarder kroner i Oslo universitetssykehus. I mitt hode er det ganske opplagt at et så stort prosjekt vil føre til at andre investeringsprosjekter må utsettes eller avlyses. Det er Stortinget som sitter med det endelige ansvaret for å fordele bevilgningene til sektoren. Hvis de etter hvert forstår at dette prosjektet vil fortrenge andre viktige investeringer, tror jeg vi risikerer at dette stopper opp. Derfor burde vi utarbeide en mindre ambisiøs og ekspansiv plan.

Du mener samling på Ullevål-tomta er en bedre løsning. Hvordan har det vært å sitte i styret til Helse Sør-Øst som konserntillitsvalgt når du er sterkt imot alternativet som flertallet i styret ønsker seg?

– Det er selvfølgelig slitsomt å være uenig med et flertall, men i denne saken opplever jeg at vi har hatt fast grunn under føttene hele tida. Helt fra OUS sin øverste ledelse lanserte ideen om å dele Ullevål i to, har de ansattes organisasjoner samlet stilt seg kritiske. Vi har ønsket at Ullevål-tomta bør vurderes brukt i stedet. Det er en mye større tomt med helt andre muligheter for utbygging, både på kort og lang sikt.

Kan du forklare i korte trekk hvorfor du mener det er galt å bygge ut på Gaustad?

– Tomta på Gaustad er ganske enkelt for liten til å romme et samlet regionsykehus. Det er kanskje mulig å få til en kondensert løsning, men vi blir presset til å gjøre en rekke uhensiktsmessige valg fordi arealet er begrenset. Vi får altså en løsning som er bestemt av tomta, ikke omvendt, og tomta gir heller ikke mulighet for senere utbygginger – som vi må regne med at det vil bli behov for. Ledelsen har startet i feil ende, med valg av tomt først. Vi burde startet med å utarbeide en plan for hvordan virksomheten burde innrettes og deretter valgt en egnet tomt.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hva frykter du mest hvis det blir slik styret i Helse Sør-Øst ønsker?

– Jeg frykter at vi får en dyr og dårlig løsning som ikke tjener verken pasienter eller ansatte og som tapper resten av regionen for midler både til drift og investeringer. Jeg frykter også at vi ikke vil ha plass nok, særlig på mellomlang sikt, til å ivareta alle de oppgavene som følger med en aldrende befolkning. Oppgaveveksten de nærmeste 15 årene vil være på mer enn 40 prosent i vårt område. Å legge ned landets største akuttsykehus i denne perioden skaper tilleggsutfordringer som jeg tror vi ikke vil klare å håndtere på en god måte. Groruddalen vil nok en gang være særlig utsatt.

Les også: Ap-veteraner og helsetopper ut mot partiledelsen

Det virker som det er en avgrunn mellom de ansatte og den øverste ledelsen i denne saken. Hva er kjernen i uenigheten?

– Ledelsens forslag kom på tampen av et utredningsforløp hvor de først fikk tommelen ned for å samle alt på Gaustad. Deres reviderte løsningsforslag med å dele Ullevål i to, har i liten grad vært diskutert i sykehuset – heller ikke blant avdelingsledere. Dette er altså en idé som noen få som sitter langt unna pasientbehandlingen, har utarbeidet. De har neppe overskuet kompleksiteten i å dele opp et akuttsykehus.

Møter du mange ansatte som er begeistret for samling på Gaustad eller opplever du at motstanden nærmest er unison?

– Dette er jo en kjempevirksomhet med mer enn 20.000 ansatte, og alle vil ikke være enige om hva som er riktig vei videre. Men jeg har møtt veldig få som synes de planene som ligger på bordet nå er en god idé. De som sitter nærmest direktørene er jo programforpliktet til å gi sin tilslutning, men øvrige støttespillere som jeg har møtt, eller som har tatt kontakt, kan jeg telle på en hånd.

Du er kritisk til mer sentralisering i sykehussektoren og en forkjemper for å styrke de små sykehusene. Hvorfor har dette vært en viktig kampsak?

– De små sykehusene har vært utskjelt og blitt rakket ned på i mange år, ofte ubegrunnet. De er effektive og har fornøyde pasienter og ansatte som får utrettet mer pasientbehandling enn i store systemer. Veldig mange pasientgrupper får et godt og helhetlig tilbud i mindre sykehus. I diskusjonene om sykehus er vi ofte opptatt av de avanserte og spissede funksjonene som må samles i større enheter. Vi glemmer at de små sykehusene også har sine fortrinn, som betyr like mye for alle dem som ikke har behov for de mest avanserte tjenestene.

Hvilke grep må tas for at ansatte ved norske sykehus skal bli mer fornøyd med sin arbeidshverdag?

– Inspirert av ski-VM; samling i bånn. Vi har lenge bedrevet samling på topp, med årlige sykehuskonferanser og ministertaler. Når sektoren skal utvikles bør vi i større grad ta utgangspunkt i virksomhetens ytterste ledd, der pasientene skal hjelpes. IT-systemer og andre nyvinninger må være til faktisk hjelp i pasientmøtene. Så må politikerne også våge å engasjere seg i sektoren. Den har ikke godt av å bli styrt av et rent forretningsministerium.

For et par år siden var det en stor debatt om fryktkultur ved norske sykehus. Er det blitt bedre?

– Fryktkulturen henger sammen med ulike verdisett, eller evangelier på topp og bunn i sektoren. Når disse spenningene bryter ut i konflikter vil en respons ofte være å undertrykke konflikten, og da oppstår det frykt. Jeg tror ikke dette problemet vil få noen endelig løsning før vi kan utvikle et felles verdisett. Løsningene må i større grad være forankret i pasientbehandlingen, ikke i målstyring.

Les også: Slakter arbeidet med det nye storsykehuset: – Dette er svært alvorlig

Hva slags reaksjoner får du selv når du ytrer deg kritisk til ledelsen og helsemyndighetene?

– Gjennomgående positive reaksjoner. Mange er nok glade for at noen sier såpass tydelig ifra.

Mer fra Dagsavisen