Hvem: Suzanne Kaluza
Hva: Holder appell under 8. mars-markeringen på Youngstorget i morgen
I fjor var kampen mot reservasjonsretten den store 8. mars-saken, og du fikk mye av æren for den voldsomme oppslutningen. Hva husker du best fra massemønstringen?
– Jeg var utrolig spent på om det ville bli et stort oppmøte. Jeg fulgte manisk med på Facebook-siden til toget og yr.no i dagene før 8. mars. Hvis det ikke kom mange, ville historien bli at dette var en sak folk ikke brydde seg om. På selve dagen vagget jeg høygravid inn mot Youngstorget. Det var smekkfullt i sidegatene. Å se utover folkehavet og høre alle som ropte: «Min kropp, mitt valg!» – det var veldig sterkt.
Du skal holde appell under årets markering i Oslo. Hva skal du snakke om?
– Arrangøren ønsket at jeg skulle si noe om hvorfor vi bør engasjere oss. Jeg mener det er viktig å engasjere seg fordi et mer likestilt samfunn er det beste for alle. Det handler om hva slags samfunn våre barn og barnebarn skal overta. Jeg vil at sønnen min skal ha de samme mulighetene som døtrene mine. Jeg vil ikke at han skal få festlige slengbemerkninger hvis han vil danse ballett eller bli barnehagelærer. Og jeg vil selvsagt at døtrene mine skal slippe å oppleve seksuell trakassering.
Hvilken parole skal du gå bak i år?
– Jeg har ikke helt bestemt meg ennå. Men jeg lurer på om jeg skal gå bak parolen «Nei til skjønnhetstyranniet – merk retusjert reklame». Jeg skal ha med ungene mine, og den parolen kan de forstå. Vi har snakket med dem om temaet, og vist fram bilder av hvordan modeller blir tegnet tynnere enn de er.
Hva er de viktigste likestillingssakene for deg?
– Det er lett å latterliggjøre våre hjemlige utfordringer når kvinner brukes som våpen i kriger og konflikter. Jenter blir giftet bort som barn. 50.000 jentebarn dør i illegale aborter. Det betyr ikke at vi ikke også skal fighte for de sakene som er nærere oss og lettere å endre. Jeg tenker at kampen mot skjønnhetstyranniet er noe vi bør ta tak i. 90 prosent av pasientene som behandles for anoreksi er kvinner. Jeg synes det er vondt at døtrene mine skal vokse opp i et samfunn hvor det er så stort fokus på utseende. Jeg føler vi har sklidd bakover i gjørma på dette feltet.
For kort tid siden ble du presentert som ny redaktør for kvinneguiden.no. Hva er dine visjoner for nettstedet?
– Vi er landets største digitale kvinnemagasin med 700.000 unike brukere i uka. Jeg kommer til å jobbe for at vi skal ta opp et bredt spekter av saker om kvinneliv, både lette og tunge. Men det blir ingen saker om hvordan man kan bli kvitt magen raskt etter fødselen eller «fat shaming» av noe slag. Egmont visste hva jeg sto for da de valgte å ansette meg som redaktør.
Sigrid Bonde Tusvik skrev nylig i en kronikk: «Kjønnslatskapen har tatt deg når du er en av 340.0000 som følger Fotballfrues instagramkonto eller er en ivrig kommentator på satans eget nettsted kvinneguiden.no». Hva sier du til det utspillet?
– Først og fremst må jeg si at det er et gode for demokratiet og kvinnekampen at det finnes et forum der man kan diskutere alt ved et kvinneliv. På forumet diskuteres et bredt spekter av temaer. Veldig mange oppgående personer skriver så busta fyker. Vi får se om Sigrid kaller oss satans eget nettsted om et halvt år. Jeg tror ikke det.
Kvinner på høyresiden i norsk politikk har kritisert hovedparolen «Stopp regjeringas angrep på kvinner». Hva synes du om den?
– Jeg tenker at det er lettere å få enda flere til å gå i tog hvis man har en parole som er litt mer åpen. Men alle kan delta på møtene der parolene bestemmes, så det er jo bare å møte opp hvis man vil påvirke hva som skal stå på plakatene.
Sylvi Listhaug skrev at kvinnebevegelsen burde være mer opptatt av tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og at den framstår som reaksjonær. Hva synes du om hennes kritikk?
– Det er vel ikke sånn at kvinnebevegelsen ikke kjemper mot kjønnslemlestelse? Jeg synes det er en billig hersketeknikk å kritisere folks engasjement med at de burde engasjert seg for noe annet. Engasjement er bra.
En ny rapport fra Likestillingsombudet viser at 55 prosent av de spurte har opplevd å bli forskjellsbehandlet i jobbsammenheng under svangerskapet og i småbarnsfasen. Har du opplevd det?
– Både jeg og alle venninnene mine har opplevd negative ting på jobb i forbindelse med graviditet. Det er noe vi snakker mye om i vennekretsen. En venninne av meg ble bedt om å søke på en jobb. Hun var akkurat den de ville ha med på laget. Da hun fortalte at hun var gravid, sa de at det ikke ble henne fordi de trengte noen med en gang. Vet folk at det er forbudt å spørre om man planlegger å få barn? Jeg tror mange ikke er klar over hvor klart lovverket vårt er.
Er man en dårlig feminist hvis man velger å være hjemme etter at fødselspermisjonen er over?
– Nei, jeg blir utrolig oppgitt når noen sier det. Du er ikke en dårlig feminist eller kvinne hvis du tar et valg for din familie som du mener er best ut fra hvordan virkeligheten er i dag. Jeg er veldig imot å rette pekefingeren mot enkeltpersoner. Vi må heller se på hvorfor det er slik at det ofte bare er kvinner som velger det. Vi må jobbe for å heve lønna i klassiske kvinneyrker. Vi må jobbe mot ufrivillig deltid og se på hva som kan gjøres for at flere fedre tar ut lenger permisjon. Kvinner som velger å være hjemme er ikke fienden. Patriarkatet er fienden.