– Nei, det er ikke sant at Norge er fullt

Hva er status for norsk reiseliv ved utgangen av juli 2018?

– Vi har hatt en jevn, positiv økning i antall kommersielle overnattinger i Norge i mange år. Landet vårt har noen «gudegitte» fordeler med fantastisk natur og naturfenomener folk gjerne reiser verden rundt for å oppleve. Denne type turisme holder stand. Vi ser også at stadig flere turister fra for eksempel Asia har fått bedre råd, og derfor også har større mulighet til å komme hit. I tillegg har turistenes reisemønster endret seg. Før var Norge et «råvareland» i reiselivssammenheng. Turistene så norsk natur gjennom buss- eller bilvindu. Nå vil de ha organiserte aktiviteter. Det gjelder også nordmenn. Folk har mer penger å rutte med og ønsker seg unike opplevelser og flere aktiviteter underveis. Kravene til kvalitet blir stadig høyere. For Norges del betyr det at vi må jobbe enda hardere for å nå ut til nettopp disse turistene.

Det snakkes om at Norge nesten drukner i «overturisme». Er det sant?

– Nei, det er ikke sant. Vi er heldigvis fortsatt langt fra den type overturisme som vi ser i byer som Venezia, Barcelona og Palma, og det finnes fortsatt plass til flere turister i Norge. Men enkelte uker i året og på enkelte steder så kan turiststrømmen være for stor i forhold til kapasiteten og de opplevelsene turistene ønsker seg. Derfor er det viktig at vi gir turistene mulighet til å oppdage flere deler av Norge, på andre tider av året.

Ser du noen motsetning mellom miljø og turisme?

– Miljøet i Norge og verden er sårbart og vil bli preget av økt turisme. Det å reise og oppleve verden bidrar i seg selv til økt forståelse for miljø og natur, noe som er positivt. Samtidig må reiselivsnæringen være sitt ansvar bevisst. I Norge har vi hatt stor suksess med merkeordningen for bærekraftige reisemål. Dette er ikke en godkjenning man får fordi reisemålet er bærekraftig, men fordi man har systemer som gjør det mulig å styre og prioritere tiltak som tar reiselivet i en mer bærekraftig retning.

Det klages over bobilturister som tar med seg mat hjemmefra og cruiseskipsturister som bruker lite penger på land. Bør prisnivået på typiske turiststeder ned?

– Turistene bruker stadig mer penger på aktiviteter på ferie i Norge. Det gjelder stort sett alle; både hotell-, bobil-, cruise- og campingturister. Så det er nok en myte at tyske bobilturister er gjerrige og cruiseskipsturistene ikke bruker penger i land. Vår årlige turistundersøkelse viser at cruiseturistene i snitt bruker cirka 860,- kroner per person per ilandstigning. I 2018 gir det en totalomsetning knyttet til forbruk mens de er i land, på knappe tre milliarder kroner.

Det er mye snakk om at bærekraftig helårsturisme er Norges framtid. Hva innebærer det i praksis?

– Bærekraft handler om mer enn miljøet. Det handler også om å ivareta det økonomiske og det sosiale. Skal vi skape bærekraftig helårsturisme i Norge må vi tenke på alle disse tre tingene samtidig. Et bærekraftig helårs reiseliv vil si at vi klarer å skape jevn trafikk til landets destinasjoner året rundt. Det vil minske trykket på sårbare tidspunkter – som den europeiske fellesferien. Det vil også bidra til å skape og opprettholde helårs arbeidsplasser. Det igjen gir gode levekår for lokalbefolkningen – og det som er bra for lokalbefolkningen er bra for turistene.

Hva er forskjellen mellom nordmenn og utenlandsturister på ferie i Norge?

– Den viktigste forskjellen er at norske turister i stor grad bor privat hos venner og familie, og på hytta. Det er derfor andre mekanismer som må til for å skape aktivitet og verdiskaping i reiselivet knyttet til nordmenn.

Hvilken myte om norsk reiseliv vil du avlive umiddelbart?

– At det er så fullt her. Noen tider på året er det for fullt enkelte steder, men det gjelder i hovedsak begrensede perioder på noen utvalgte destinasjoner. Norge har fortsatt mange spennende områder og opplevelser å tilby turister.

Nevn en ting stortingspolitikerne ikke har skjønt om norsk reiseliv.

– Stortingspolitikere er stort sett kloke hoder som vet en god del om norsk reiseliv. Det vi håper at de kan ta med seg fra oss som sitter tettest på hele Norges reiselivsnæring er likevel at det vi trenger ikke er en femårig masterplan som gjelder hele Norge og ferdig med det. Myndighetene må sørge for å ta et overordnet og felles ansvar, særlig for ikoner som Geiranger, Lofoten, Preikestolen og Trolltunga. Men det må også legges til rette for at hvert enkelt reisemål i stor grad må kunne prioritere de tiltakene som er best for dem. Dette er viktig for å kunne skape et bærekraftig reisemål ut fra stedets spesielle forutsetninger. Det er og blir stor forskjell på Flåm og Fauske.

Er framtida bare lys for norsk reiseliv, eller ser du skyer i horisonten?

– Norsk reiseliv har utfordringer som alle andre, men det er en endringsvillig næring. Konkurransen om å få turistene til å velge Norge som ferieland blir bare tøffere og tøffere. Spiller vi kortene våre riktig nå, og er knallharde på at Norge skal utvikle seg bærekraftig og møte turistenes ønske om aktivitetsferie av høy kvalitet i naturskjønne omgivelser, så tror jeg vi kommer til å lykkes.