Nav-direktøren til jobbsøkerer: Tenk nytt, da vel

Hvordan er det å ha Norges verste jobb?

– Først må jeg bare si at jeg reserverer meg mot den påstanden, jeg synes ikke det er en riktig beskrivelse. Jeg har en ekstremt interessant lederjobb, et oppdrag fra regjeringen og Stortinget, om at vi skal være med å gi mennesker muligheter. Og det kan ikke jeg forstå er noe annet enn engasjerende og inspirerende. I tillegg er Nav en stor organisasjon der både kommuner og stat har ansvar, av de 19.000 som jobber her er 5.000 ansatt i kommunene. Så jeg får også nær kontakt med kommunal sektor, som jeg synes er veldig hyggelig. Jeg synes tvert imot at dette er en fantastisk jobb – krevende ja, men utrolig inspirerende.

Alle som har fulgt med i nyhetene de siste årene har skjønt at Nav-organisasjonen har mange utfordringer, hva fikk deg til å søke jobben?

– Jeg ledet et ekspertutvalg som så på Nav fra brukernes side. Vi leverte en rapport for vel et år siden, i den fasen så vi at det var en del brukere som ikke var fornøyde. Samtidig så vi at her var det store muligheter. Da jeg kunne begynne i Nav selv tenkte jeg at mange av problemene var enkle å identifisere, og vi kunne begynne å jobbe med dem ganske raskt.

Hvordan da?

– En dreining av Nav mer mot arbeid, mer oppmerksomhet rundt brukermøter, mer på vår egen kompetanse og vår drift. De som har fulgt med Nav det siste året vil også vite at aldri har Nav levert så bra resultater som nå. I løpet av de 10 årene Nav har eksistert har vi vært igjennom en del ting, som enhver annen stor organisasjon ville opplevd. En del av oppgavene er blitt løst, og nå står vi i en situasjon der vi ser det er stort behov for Nav, fordi mange som aldri hadde tenkt de skulle ta en tur innom oppsøker oss. Å få lov å stå midt oppe i det arbeidet er krevende, samtidig som det gir stor mening å ha en visjon som handler om å gi mennesker muligheter. Mitt generelle inntrykk er at det er en mer positiv holdning for tida. Det er dessverre bare slik at gode historier må bæres fram, de dårlige går av seg selv.

Hvordan tror du det har vært for mange av de ansatte i Nav å jobbe i en bedrift som er blitt utsatt for så mye kritikk?

– Til tider krevende. Alle har lyst til å jobbe et sted der man kan være stolte av arbeidsplassen sin. Samtidig har alle som jobber i Nav med seg dette samfunnsoppdraget i ryggmargen og det er noe mer enn å bare gå til en vanlig jobb, og vi må tåle mer enn hva man kanskje tåler en del andre steder.

Les også: Ektemannen ble henrettet, og hun torturert. Hvorfor har akkurat chilensk-fødte Nolvia klart seg så godt i arbeidslivet?

Ledigheten i Norge stiger, går dere som skal hjelpe å folk å finne seg nye jobber en ekstra krevende tid i møte?

– Vi er i en spesielt utfordrende tid, der mange forskjellige krefter møter hverandre: en stigende ledighet, som i stor grad skyldes at oljesektoren er i stor omstilling, det er mange ungdommer som ikke har fullført skolen som skal inn på arbeidsmarkedet og det er mange i arbeidsdyktig alder, som er enten sykmeldte eller mottar andre helserelaterte ytelser fra Nav, som av forskjellige grunner ikke har så lett for å komme tilbake i jobb. I fjor kom det i tillegg 32.000 mennesker hit til landet som ønsker å bo og leve her, og vi har grunn til å tro det kommer flere. Alle disse menneskene skal møtes i et arbeidsmarked, og da blir det ekstra krevende. Men vi står på for å få flest mulig i jobb.

Kanskje ett tiltak kunne være å oppdra arbeidsgivere til å forstå at det ikke er skummelt å ansette folk uten doktorgrad eller folk over 50 år?

– Vi må oppmuntre arbeidsgivere til å se på kompetanse uavhengig av alder. I fjor hadde vi noen seniorprosjekter, som for eksempel jobbmessen «55 pluss», og vi har hatt en kampanje som het «50 nyanser av grå» for å få arbeidsgivere og voksne jobbsøkere til å finne hverandre. Til sjuende og sist er det arbeidsgiverne som ansetter, men som befolkning blir vi eldre, og det å kunne benytte den kompetansen som finnes blant folk uavhengig kjønn, alder og bakgrunn er vesentlig for at samfunnet skal kunne fungere.

Det er ønskelig at vi skal stå lengre i jobb, samtidig vrakes eldre arbeidssøkere. Er det arbeidsgiverne som må oppdras, ikke jobbsøkerne?

– Det er arbeidsgiverne selv som må finne ut av hva som er det beste for hver enkelt bedrift. Seniorpolitisk barometer viser at aldri tidligere har folk ønsket å jobbe så lenge som i dag – i gjennomsnitt ønsker norske arbeidstakere å jobbe til de er 66 år. Så det har skjedd en endring i forventningene til hvor lenge vi skal jobbe også. Undersøkelsen viser i tillegg at arbeidsgivere har gjennomgående positive holdninger til eldre arbeidstakere, særlig til de som allerede er ansatt. Men det du peker på er de som er kommet ut av arbeid, og ja, da er det mer krevende å komme inn igjen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvilke tips vil du gi til en som nettopp er blitt arbeidsledig?

– Gå inn på nav.no, registrer CV-en din, legg inn søknad om dagpenger. Og så vil jeg anbefale å spørre deg selv: hva er det egentlig du har lyst til å jobbe med? Er det noe annet enn det jeg har gjort til i dag? Noe av nøkkelen til å få mobilitet i arbeidslivet nå er at vi raskest mulig kan tenke omstilling. Og – bruk det nettverket du har, fortell folk du kjenner at du der på jakt etter jobb.

Tanker om en mulig storstreik i staten?

– I min tidligere jobber har jeg hatt ansvar for en masse tariffavtaler og forhandlinger og vært i meklinger utallige ganger – og det har lært meg: la partene få lov til å jobbe i fred. Det er lenge til 31. mai.