Helg

Mammas kamp

- Akkurat nå gjør jeg hva jeg kan for å få Joshuas hverdag så komfortabel som mulig, sier Kari Hilde French, og forteller om sønnens kummerlige soningsforhold i Ndolofengselet.

Hvem: Kari Hilde French

Hvorfor: Joshua French (31) ble onsdag dømt for et drap Kripos mener ikke har funnet sted. Han og hans advokat Hans Marius Graasvold har fem dager på seg til å bestemme seg for om dommen skal ankes.

Har du snakket med Joshua etter at dommen falt på onsdag - og hvordan har han det?

- Jeg fikk snakket med han i tre minutter onsdag, og selvfølgelig tar han det tungt.

Hva skjer framover nå?

- Det vet jeg ikke. Joshua skal ha møter med advokaten sin, men man vet jo aldri når det skjer, om de må vente.

Tjostolv Molands far Knut Moland 
skriver at retten i Kongo er en 
kriminell rett, og at å anke ikke fører noe sted hen. Er du enig med han?

- Han har helt rett i at det er en kriminell rett, og at Joshua er blitt utsatt for justismord.

Når får du treffe sønnen din?

- Jeg skal til fengselet i dag, men først skal jeg ut og handle med meg mat og andre ting han trenger. Og til dette må vi beregne veldig god tid. Jeg tror mange i Norge ikke skjønner hvor lang tid alt tar her nede. For det første er det en vanvittig trafikk som tar mye tid. Og så må man kanskje lete etter det man skal ha, så handlingen tar også mye tid. Så kommer vi til fengselet, og der blir vi satt til å vente. Og da kan det ta fem minutter, to timer eller fem timer. Man vet aldri hvor lang tid helt enkle ting vil ta, og denne uforutsigbarheten er et stort problem.

Hvordan har du opplevd å sitte i 
retten, er det lett å få med seg alt som blir sagt når man ikke skjønner 
språket og må bruke tolk?

- Nei, det har absolutt ikke vært lett for meg å få med meg alt som blir sagt i og med at jeg også har litt dårlig hørsel. Og tolkene er ikke alltid like gode. Og jeg vil også karakterisere mye av det som er blitt sagt av aktor som verbale overgrep.

Du skrev på bloggen freefrenchandmoland.com at «å måtte lytte til og se på aktor er en lidelse for sjelen, ikke bare stemme- og kroppsbruken, men også innholdet i det han kommer med er en lidelse. Det er rett og slett ødeleggende». Det ble skrevet tidligere i uka at du skal ha skjelt ut aktor, er det riktig?

- Nei. Jeg så at en av nettavisene skrev at jeg skjelte han ut, men det gjorde jeg ikke. Det jeg gjorde var at jeg gikk opp til ham og forsøkte å snakke til ham. Under en av disse lange tiradene sine hadde han skreket at Joshua ikke hadde noen familie å ta hensyn til, og da ville jeg påpeke at Joshua har en samboer, en yngre søster og en mor, og at hans far og besteforeldre er døde. Familien betyr mye i Kongo og jeg tenkte det var viktig å få fram. Men da stakk aktor bare fing­rene i ørene.

Hva har det betydd for 
sønnen din at du har vært med og vært til stede under hele rettssaken?

- Jeg er veldig glad i Joshua og jeg tror det har betydd veldig mye å ha meg der som et slags ankerfeste. Jeg har sittet sånn i rettssalen at han bare har trengt å se litt til venstre for å se meg.

Hvordan er du selv blitt behandlet?

- Jeg vil si jeg er blitt godt mottatt og at jeg blir behandlet med vennlighet og respekt. Det hjelper bare så lite når man har et rettssystem som ikke fungerer.

Hva slags forhold har Joshua French 
i fengselet?

- Det er mørkt og varmt i fengselet og han ligger på en tynn skumgummimadrass rett på det skitne gulvet i korridoren i det bygget han har levd i de to siste årene. Folk går forbi i ett sett så det er aldri ro. Mat og drikke må han ha på gulvet, han er blitt fratatt bord og stol. Det meste av eiendelene hans er blitt stjålet, og et stort problem er at han ikke har noe trygt oppbevaringssted. Det er fryktelig varmt, han har ingen vifte og heller ikke myggnett og kan lett få malaria. Han har heller ingen toalettfasiliteter om natten. I dag tenkte jeg å ta med en plastboks som han kan ha maten sin i, slik at den ikke blir spist av rotter. I tillegg er han blitt banket opp av tre medfanger, en av dem er en tidligere fangevokter fra et annet fengsel som har myrdet flere mennesker. De banket han så hardt at en av plombene i tennene hans falt ut. Det er sjokkerende.

Hva skal du gjøre framover?

- Jeg skal kjempe for bedre soningsforhold. Nå håper jeg at UD kan hjelpe med praktiske ting, som for eksempel at han kan få en låsbar koffert til eiendelene sine, og at han kan få en celle å være på, en madrass på bein slik at han ikke trenger ligge på gulvet, og muligheter for å få hengt opp et myggnett.

Det er påpekt at han er syk og trenger behandling på sykehus?

- Vi har jobbet med å få han til sykehus, men det har ikke lykkes. Ingen virker interesserte i å gjøre noe med det. Så det har vi gitt opp, nå jobber vi for å gjøre soningsforholdene bedre for han.

Hvor lenge blir du i Kongo?

- Det vet jeg ikke. Jeg har ikke oversikt over hva britiske og norske UD gjør. For meg er det å gjøre den praktiske hverdagen så lett som mulig for Joshua viktigst akkurat nå.

Du har stått på hele tida, hva er det som holder deg oppe?

- Jeg er fryktelig glad i sønnen min. Han er blitt utsatt for justismord tre ganger. Jeg tror alle mødre som opplever å se sine barn gjennomgå så fryktelige ting ville gjort det samme.

sissel.hoffengh@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen