– Lokale, langsomme klær kan bidra til å bryte en ond sirkel, slik at alle ser at keiseren er naken, sier Ingun Grimstad Klepp. – Vi blir ikke vakrere og mer velkledde av å ha flere og flere nye klær, men vi blir vakrere og blidere av å stole på oss selv, ved å ha færre og bedre klær. Det får vi ved å produsere mer av klærne selv. Et slikt alternativ klesmarked kan også bidra til å forbedre hele sektoren mener hun. FOTO: HILDE UNOSEN

Langsomt til garderobeskapet

Verden blir et bedre sted og vi mer fornøyde med utseendet hvis vi begynner å bruke flere lokale og langsomme klær, mener forbruksforsker Ingun Grimstad Klepp.

 

Navn: Ingun Grimstad Klepp (53)

Hvorfor: Forbruksforsker ved SIFO som vil endre nordmenns klesvaner.

 

Hvorfor må det gjøres noe med måten vi kjøper klær på?

– Klær har lenge vært del av en global handel med veldig lite regulering. Dette har ført til en eksplosiv vekst i antallet kilo klær hos oss. Samtidig har produksjonen blitt hurtigere, uten at vi har fått teknologiske forbedringer, snarere tvert imot. Tekstilindustrien er basert på veldig mye håndarbeid. Disse hendene får ikke lønn for arbeidet, og industrien skjer stort sett der kontrollen med forurensningen er lavest. Produksjonen er organisert på en måte som er maksimalt ugunstig for oss. Klærne blir kjedeligere, likere og dårligere. Forholdene for dem som jobber i denne industrien er dårlige. Men først og fremst for verdens del, bruker vi altfor mye ressurser på å være akkurat like misfornøyd med utseendet som før.

Hva mener du med det?

– Det er ingenting som tyder på at folk er blitt 67 prosent mer fornøyde med utseendet sitt enn for 20 år siden, selv om vi bruker 67 prosent mer klær nå enn vi gjorde da.

Hvordan skal vi komme oss ut av denne situasjonen?

– De lokale klærne er en viktig vei ut av dette. Våre regler for produksjon er bedre. De klærne vi nå har er produsert på ulovlige måter. Dette gjelder sikkert på andre områder også. Da vi sluttet med DDT i Norge, sluttet de ikke nødvendigvis med det i Bangladesh.

Så på samme måte som med kortreist mat, vil du ha kortreiste klær?

– Økt kunnskap om lokale produkter er viktig for å få interesse for råvarer, kvalitetsforskjeller, tradisjoner og klær som er godt tilpasset våre liv. Du vet sikkert ikke noe om hvilke land klærne dine kommer fra, eller hvilke råvarer som er brukt. Dermed blir du lurt hele tida. Det er ingen klar sammenheng mellom pris og kvalitet. Vi mangler en politikk for klær. Det har vært et politisk ønske om å støtte lokal produksjon av mat, men ikke noe tilsvarende ønske om å støtte lokale klær. Jeg tror noe av det viktigste som har skjedd innen mat er at valgmulighetene er blitt større, og at folk har fått større selvtillit. Hvis du får lyst på tomatsuppe, vet du at du er i stand til å ta tomater og en stavmikser og klare den biffen. Monopolet på kunnskap er brutt. Det er viktig at det samme skjer med klær.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Hvordan bidrar du selv?

– Jeg jobber med dette gjennom det store prosjektet Krus, som handler om økt utnyttelse av norsk ull. Det er tekstilråvaren vi produserer i Norge. Vi ser på hele verdikjeden, fra avl av sauer til markedsføring av ferdige produkter og ulike forretningsmodeller. Målsettingen er økt verdiskapning. Det er plass til flere sauer i Norge til dette formålet. Selv om bøndene kanskje tenker på seg selv mer som matprodusenter enn klesprodusenter, er dette en vei å gå.

Finnes det lokale produsenter?

– Vi har allerede en del tekstilbedrifter og spinnerier, og jeg ser det er økende interesse for norsk ull blant norske produsenter og designere. Internasjonalt ser vi en tendens til at industrien flytter tilbake til «våre byer».

Hva konkurrerer norsk ull mot?

– Ønsket er et skifte fra en oljebasert til en biobasert økonomi. De største tekstilfiberne i verden i dag er syntetiske, altså basert på olje. Så også innen tekstil er oljen størst.

LES OGSÅ: Villige til å betale mer for norske varer

Hva mener du med langsomme klær?

– Hele prosessen bør bli langsommere. Spinnerimaskinene bør gå litt langsommere for å ta bedre vare på ulla, klærne må sys til bedre, det må legges mer arbeid i god design, og ikke minst må vi kjøpe langsommere. For å få klær vi blir skikkelig glad i, må vi planlegge bedre og lenger frem. Kommer jeg til å være så mange centimeter rundt livet resten av evigheten? Eller skal jeg velge pene og behagelige klær som går ut litt? Vi må få ned takten på dette, på samme måte som vi har fått det til på mat. Suppa blir bedre når den får koke litt.

Klimaforhandlinger i Paris fra 30. november til 11. desember.

Målet er en ny internasjonal klimaavtale som omfatter alle verdens land.